Le passif et la responsabilité d'Emma dans Madame Bovary
Bachelor thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3143283Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne oppgåva undersøker korleis passivkonstruksjonar bidreg i framstillinga av ansvaret til Emma Bovary i romanen Madame Bovary av Gustave Flaubert. Å nytta ei lingvistisk inngang kan både bidraga til forståinga av rollefiguren Emma, men òg til å sjå romanen som eit døme på korleis dei språklege vala ein ytrar gjer på syntaktisk nivå, får konsekvensar på eit diskursivt nivå. Oppgåva ser på korleis passiv fungerer i teorien på syntaktisk nivå og setningsnivå, og korleis passiv kan vera ein markør for dialogisme. Dette teorigrunnlaget blir brukt til å undersøka korleis dette kan fortona seg i praksis, i ein analyse av ulike døme på passivkonstruksjonar som er knytte til framstillinga av tillegging eller frårøving av ansvar hos Emma. Passiv speler ei rolle for korleis ansvar blir presentert i romanen, gjennom varierande vektlegging av ulike aktørar. Passiv bidreg på denne måten til fleirtydigheit, polyfoni/dialogisme og ei forskyving av dei moralske vurderingane frå forteljaren til lesaren. This bachelors thesis looks at how passive constructions contribute to the portayal of Emma Bovary's responsability in the novel Madame Bovary by Gustave Flaubert. Taking a linguistic approach may contribute both to understanding the character of Emma, but also to seeing the novel as an example of how the linguistic choices an enunciator makes at a syntactic level has consequences on a discursive level. The thesis looks at how passive works in theory, on a syntactic and phrasal level, as well as how passive may be an indicator of dialogism. This theoretic basis is then used to investigate how this may unfold in practice in an analysis of different examples of passive constructions linked to the portrayal of the attribution of responsability, or lack thereof, to Emma. Passive plays a role in how responsability is portrayed in the novel through variation in accentuating of different agents. Passive contributes in this way to ambiguity, polyphony/dialogism, and a transfer of the moral evaluations from the narrator to the reader.