Utforsking av skolerelaterte årsaker til skolevegring - En Kvalitativ litteraturstudie om skoleansattes og foreldres erfaringer

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan skoleansatte og foreldre opplever skolerelaterte årsaker til ufrivillig skolefravær. Dette fenomenet, ofte omtalt som skolevegring, er komplekst og påvirkes av mange faktorer. Tradisjonelt har forskning på skolevegring fokusert på kliniske og psykologiske aspekter, mens skolerelaterte årsaker har vært mindre utforsket.

Gjennom en induktiv kvalitativ litteraturstudie tar denne oppgaven sikte på å belyse hvordan skolerelaterte faktorer kan bidra til ufrivillig fravær og hvordan disse faktorene oppleves av lærere og foreldre. Studien er gjennomført som en systematisk litteraturstudie, med fokus på kvalitativ forskning publisert de siste ti årene.

Datainnsamlingen fulgte strenge inklusjons- og eksklusjonskriterier for å sikre at kun relevante studier ble inkludert. Datamaterialet består av erfaringer fra skoleansatte og foreldre i Norge og andre land med lignende velferdssystemer.

Resultater inndelt i tema:

1. Intern mangel på kunnskap, kompetanse og samarbeid: Skoleansatte og foreldre rapporterer om manglende kunnskap og kompetanse i å håndtere skolevegring, samt utilstrekkelig samarbeid mellom skole og hjem. Dette kan føre til at skoler ikke effektivt kan adressere de underliggende årsakene til skolevegring.

2. Skyldfordeling og konflikt i skole-hjem samarbeid: Det oppstår ofte konflikt mellom skole og hjem om ansvaret for skolefraværet. Foreldre føler seg ofte marginalisert og opplever at deres bekymringer ikke blir tatt på alvor av skolen.

3. Barnets utrygge kontekstuelle og relasjonelle skolemiljø: Et negativt skolemiljø, inkludert dårlig læringsmiljø og mobbing, kan bidra til at elever utvikler skolevegring. Elever med dårlig relasjon til lærere eller medelever er særlig utsatt.

4. Betydningen av organisatoriske, relasjonelle og sosiale faktorer: Skolens organisering og det sosiale klimaet i klasserommet har stor betydning for elevens opplevelse av trygghet og trivsel.

Skolevegring må forstås i lys av både individuelle og systemiske faktorer. Skolens rolle i å fremme et trygt og støttende miljø er avgjørende. Bedre samarbeid mellom skole og hjem, samt økt kompetanse og en ny problemforståelse blant skoleansatte, kan bidra til å redusere skolevegring.

Studien konkluderer med at ufrivillig skolefravær er et komplekst problem som krever en helhetlig tilnærming. Skoleansatte og foreldre har verdifulle innsikter som kan bidra til å utvikle bedre tiltak for å håndtere skolevegring. Det anbefales videre forskning på effektive helhetlige intervensjoner og samarbeid mellom skole og hjem for å støtte elever som opplever skolevegring.

This master's thesis explores how school staff and parents perceive school-related causes of involuntary school absence. This phenomenon, often referred to as school refusal, is complex and influenced by many factors. Traditionally, research on school refusal has focused on clinical and psychological aspects, while school-related causes have been less explored.

Through an inductive qualitative literature review, this thesis aims to shed light on how school-related factors can contribute to involuntary absence and how these factors are experienced by teachers and parents. The study is conducted as a systematic literature review, focusing on qualitative research published in the past ten years.

The data collection followed strict inclusion and exclusion criteria to ensure that only relevant studies were included. The data material consists of experiences from school staff and parents in Norway and other countries with similar welfare systems.

Results categorized into themes: 1. Internal lack of knowledge, competence, and collaboration: school staff and parents report a lack of knowledge and competence in handling school refusal, as well as insufficient collaboration between school and home. This can lead to schools not being able to effectively address the underlying causes of school refusal. 2. Blame distribution and conflict in school-home cooperation: conflicts often arise between school and home regarding the responsibility for school absence. Parents often feel marginalized and experience that their concerns are not taken seriously by the school. 3. The child's unsafe contextual and relational school environment: a negative school environment, including poor learning environments and bullying, can contribute to students developing school refusal. Students with poor relationships with teachers or peers are particularly vulnerable. 4. The importance of organizational, relational, and social factors: the school's organization and the social climate in the classroom significantly impact the student's experience of safety and well-being.

School refusal must be understood in light of both individual and systemic factors. The school's role in promoting a safe and supportive environment is crucial. Better collaboration between school and home, increased competence, and a new understanding of the problem among school staff can help reduce school refusal.

The study concludes that involuntary school absence is a complex problem that requires a holistic approach. School staff and parents have valuable insights that can contribute to developing better measures to address school refusal. Further research is recommended on effective holistic interventions and collaboration between school and home to support students experiencing school refusal.