Seks læreres perspektiver på varsling av kritikkverdige forhold: En kvalitativ studie av vilkår for ytringsfrihet i skolen
Master thesis
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3692]
Abstract
Temaet for denne masteroppgaven er varsling i skolen. Varsling kan være et nyttig verktøy for å påpeke det som ikke fungerer optimalt i en virksomhet, og åpner for forbedringer. Alle arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven rett til å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og i tillegg er man beskyttet av ytringsfrihet gjennom grunnloven og menneskerettighetene.
De siste årene har mange lærere stått frem om dårlige arbeidsvilkår og vold i skolen. Denne oppgaven søker å finne vilkår for å bedre varslingsprosessen for lærere. Jeg har derfor undersøkt seks læreres erfaringer med å ytre kritikk; deres opplevelser med å varsle og hvilke konsekvenser det har fått. Dessuten har jeg sett på hvilken rolle varsling har i et demokratisk samfunn, og hvilke politiske og pedagogiske implikasjoner varsling kan ha.
Problemstillingen som har vært grunnlaget for utforskingen er: Hva er læreres muligheter for å varsle om kritikkverdige forhold i skolen? For å undersøke problemstillingen er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med seks lærere som har varslet, hvorav tre har en offentlig kjent varslingssak. De teoretiske perspektivene som har ligget til grunn for analyse og drøfting, er Hannah Arendt sitt syn på offentlighet og pluralitet, samt Axel Honneths anerkjennelsesteori.
Gjennom en tematisk analyse av intervjuene, var det tre fremtredende temaer; 1) Rutiner og gjennomføring. Jeg fant at skolene i liten grad hadde fungerende rutiner for varsling, og at demokratiske verdier som ytringsfrihet i liten grad ble praktisert.2) Mottakelse. Ledelsen ga ikke lærerne den nødvendige støtten de trengte for å føle seg ivaretatt. Offentliggjøring kan bidra med flere perspektiver og flere muligheter for støtte.3) Konsekvenser. Jeg fant at varslingen har hatt store omkostninger for de fleste lærerne jeg snakket med, men at det stort sett har skjedd lite endringer på skolen. Likevel kan varslingen ha langsiktige virkninger i at det påvirker skolens offentlighet.
I utgangspunktet er det gode muligheter for varsling gjennom lovverk og lovpålagte rutiner, men i praksis ser man at både i hvilken grad dette lovverket blir overholdt og hva slags ytringskultur det er på arbeidsplassen har vel så stor innvirkning på om lærerne benytter seg av sine rettigheter og for om varslingen blir vellykket.
Gjennom undersøkelsen har jeg kommet frem til noen kriterier for en vellykket varsling; -Skolen legger til rette for offentlighetoSkolen har tydelig nedskrevne rutiner om hvordan man melderoRutinene kommuniseres med jevne mellomrom, og det oppfordres aktivt til å bruke disseoVarslingen følges opp i henhold til lovverk-Skolen legger til rette for anerkjennelse av lærernes bidragoLedelsen oppsøker aktivt lærernes meninger og ideer, og skaper rom der det er ønskelig og der et forventes at lærerne deler kritikkoKritikk møtes med åpenhet og nysgjerrighet – som en mulighet for forbedringoUavhengig av hva som blir resultat av undersøkelse, skal varsler følges opp The topic of this master's thesis is whistleblowing among teachers. Whistleblowing can serve as a crucial tool for identifying and addressing inefficiencies within an organization, paving the way for improvements. According to the Working Environment Act (arbeidsmiljøloven), all employees have the right to report issues of concern in the employer's undertaking, and this right is further protected by the freedom of expression through the Norwegian constitution and human rights laws.
In recent years, many teachers have reported poor working environment and violence in schools. This thesis aims to find ways to improve the whistleblowing process for teachers. I have therefore examined six teachers' experiences of expressing criticism; their experiences with whistleblowing and what consequences it has had. Also, what role does whistleblowing have in a democratic society, and what political and educational implications does whistleblowing have.
The research is based on the problem formulation: What are teachers' options for notifying about issues of concern in the school? To investigate this, semi-structured interviews were conducted with six teachers who have blown the whistle, three of whom have publicly known whistleblowing cases. The theoretical perspectives guiding the analysis and discussion are Hannah Arendt’s view on the public sphere and her concept of plurality, as well as Axel Honneth’s theory of recognition.
Through a thematic analysis of the interviews, three prominent themes emerged:1) Routines and implementation. The schools lacked effective routines for whistleblowing, and democratic values such as freedom of expression were not well practiced.2) Reception. Management did not provide the necessary support the teachers needed to feel cared for. Making the case public can contribute with more perspectives and more opportunities for support.3) Consequences. Whistleblowing had significant costs for most of the teachers interviewed, and little change has generally taken place in the schools. Nevertheless, the notification can have long-term effects in that it affects the school's public sphere.
While there are robust legal provisions for whistleblowing, the practical application of these laws and the workplace culture significantly influence whether teachers exercise their rights and whether the whistleblowing is effective.
Based on the investigation, I propose several conditions for successful whistleblowing:-The school facilitates a productive public sphereoThe school has clearly written procedures for whistleblowing/notifyingoThe routines are clearly communicated, and it is actively encouraged to use themoThe notification is followed up in accordance with legislation-The school ensures that the teachers experience recognition for their contributionsoThe management actively seeks out the teachers' opinions and ideas, and creates spaces where it is desirable and where it is expected that the teachers share critique oCriticism is met with openness and curiosity - as an opportunity for improvementoRegardless of the outcome of the investigation, whistleblowers must be followed up