| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt: Bruken av antiepileptika er økende i ikke-epilepsi indikasjoner som nevropatisk smerte, bipolar- og angstlidelse, migrene og alkoholabstinenser. Dette til tross for at kunnskapen om virkningsmekanismene og legemidlenes mål makromolekyler i ikke-epilepsi indikasjoner fremdeles ikke er helt klarlagt. Denne studien samlet og analyserte relevant data publisert i det Norske Åpne Reseptregisteret. Data som ble analysert var det totale forbruket av utvalgte antiepileptika i Norge uten spesifikk indikasjon. Dette ble analysert for å se på forbruket av antiepileptika i Norge i tidsperioden 2004-2020. Videre ble det forsøkt å finne svar på hvordan antiepileptika virker i bipolar- og angstlidelse, altså mulige virkningsmekanismer. Grunnen til at dette har blitt forsket på er fordi det kan være bekymringsverdig at bruken av antiepileptika opplever en rask økning i forbruk i Norge i ikke-epilepsi indikasjoner, samtidig som det er ukjent hvordan disse legemidlene virker for behandling av lidelsene og hvordan samme legemidler kan brukes til helt forskjellige indikasjoner og gi forskjellig farmakologiske effekter. I denne studien var målet å undersøke bruken av antiepileptika ved bipolar- og angstlidelser og undersøke mulige mål makromolekyler for legemidlene ved disse psykiatriske tilstandene i forhold til epilepsi.
Metode: For å undersøke både bruken av antiepileptika og mulige virkningsmekanismer ble det utført et litteratursøk i tre ulike databaser for å samle den publiserte forskningen som undersøkte virkningsmekanismen av de relevante antiepileptika ved bipolar- og angstlidelser. Det ble også utført et litteratursøk for å se på doseringer av de utvalgte antiepileptika ved bipolar- og angstlidelser og epilepsi med målet for øye om å se om noe av svaret for oppgavens problemstilling ligger i doseringene. For å undersøke bruken av antiepileptika ved bipolar- og angstlidelse i Norge ble det hentet data fra det åpne reseptregisteret. Det ble samlet inn data for valproat, karbamazepin, lamotrigin, gabapentin og pregabalin og sortert etter aldersgrupper og kjønn for å analysere bruken av disse legemidlene i Norge fra 2004 til 2020.
Resultater: Litteratursøket resulterte i 9 relevante artikler som tok for seg virkningsmekanismen, forbruk av antiepileptika og antiepileptika i psykiatri. I tillegg viste resultatene fra litteratursøket på doseringer at det ikke var betydelige forskjeller i dosering mellom behandling av bipolar- og angstlidelser og epilepsi. Forslag til virkningsmekanismer for disse legemidlene i bipolar- og angstlidelser er hypoteser som har behov for dypere forskning. Blant de 10 mest brukte antiepileptika i Norge i 2020 var valproat, karbamazepin, lamotrigin, gabapentin og pregabalin som er godkjent til bruk ved enten bipolar lidelse eller angstlidelse i Norge. Gabapentin hadde høyest økning i forbruk fra 2004 til 2020 med 4 ganger høyere forbruk i 2020. Bruken av karbamazepin ble redusert med 65% i samme periode.
Konklusjon: Litteratursøkene om virkningsmekanisme og doseringen av disse legemidlene viser at forståelsen av hvordan disse antiepileptika virker ved bipolar lidelse og angstlidelse fremdeles er ukjent. Likevel viser resultatene fra det åpne registeret at det er en rask økning i bruk av antiepileptika i Norge fra 2004 til 2020. Siden prevalensen av epilepsi er nokså stabil kan det antas at økningen i forbruk skyldes behandling av ikke-epilepsi indikasjoner. I de litteratursøkene som var mulige i denne oppgavens rammer ble det ikke funnet svar på hvordan samme legemidler brukes til helt forskjellige indikasjoner.
Ytterligere forskning er nødvendig for å oppklare virkningsmekanismen av disse legemidlene i behandling av bipolar- og angstlidelse og hvorledes det skiller seg ved behandling av andre indikasjoner med samme legemidler. Videre vil det også være av interesse å innhente og analysere data fra det Norske lukkede Reseptregisteret med inkluderte refusjonskoder slik at den spesifikke utviklingen i forbruk ved bipolarlidelse og angstlidelse kan dokumenteres isolert fra andre indikasjoner, men også fordelt etter alder og kjønn.
Forslag til de mulig mål makromolekylene av de fem studerte antiepileptika som brukes i behandling av bipolar- og angstlidelse er vel å merke foreløpig kun hypoteser. Behovet for avklaring av virkningsmekanismen er avgjørende da behandling av bipolar lidelse og angstlidelse omfatter en betydelig gruppe pasienter | |
| dc.description.abstract | Background and purpose:
The use of antiepileptic drugs is increasing in non-epilepsy conditions such as neuropathic pain, bipolar-and anxiety disorders, migraines, and alcohol withdrawal. The use of antiepileptic drugs is increasing, even though knowledge about their mechanisms of action and target macromolecules in non-epilepsy indications is still not fully understood. This study collected and analyzed relevant data published in the Norwegian Prescription Database. The data analyzed included the total consumption of selected antiepileptic drugs in Norway without specific indication. This was analyzed to examine the consumption of antiepileptic drugs in Norway from 2004 to 2020. Furthermore, attempts were made to find answers on how antiepileptic drugs work in bipolar and anxiety disorders, that is, possible mechanisms of action. The reason for researching this is because it may be concerning that the use of antiepileptic drugs is experiencing a rapid increase in consumption in Norway in non-epilepsy indications, while it is unknown how these drugs work for treating the disorders and how the same drugs can be used for entirely different conditions. The goal of this study was to examine the use of antiepileptic drugs in bipolar and anxiety disorders and investigate possible target macromolecules for the drugs in these psychiatric conditions.
Method: To investigate both the use of antiepileptic drugs and possible mechanisms of action, a literature search was conducted in three different databases to gather published articles researching the mechanism of action of selected antiepileptic drugs in bipolar and anxiety disorders. A literature search was also performed to look at the dosages of the selected antiepileptic drugs in bipolar and anxiety disorders as well as epilepsy, with the aim of determining if any answers to the research question lie within the dosages. To examine the use of antiepileptic drugs in bipolar and anxiety disorders in Norway, data was obtained from the Norwegian Prescription Database. Data was collected for valproate, carbamazepine, lamotrigine, gabapentin, and pregabalin and sorted by age groups and gender to analyze the use of these drugs in Norway from 2004 to 2020.
Results: The literature search resulted in 9 relevant articles addressing the mechanism of action, consumption of antiepileptic drugs, and their use in psychiatry. Additionally, the results from the literature search on dosages showed that there were no significant differences in dosage between the treatment of bipolar and anxiety disorders and epilepsy. Proposed mechanisms of action for these drugs in bipolar and anxiety disorders are hypotheses that require further research. Among the 10 most used antiepileptic drugs in Norway in 2020 were valproate, carbamazepine, lamotrigine, gabapentin, and pregabalin, which are approved for use in either bipolar disorder or anxiety disorder in Norway. Gabapentin had the highest increase in consumption from 2004 to 2020, with a 4-fold increase in consumption in 2020. The use of carbamazepine decreased by 65% in the same period.
Conclusion: The literature search on the mechanism of action and dosage of these drugs indicates that the understanding of how these antiepileptic drugs work in bipolar disorder and anxiety disorder is still unknown. However, the results from the open register show a rapid increase in the use of antiepileptic drugs in Norway from 2004 to 2020. Since the prevalence of epilepsy is stable, it can be assumed that the increase in consumption is due to the treatment of non-epilepsy indications. In the literature searches conducted within the scope of this assignment, no answers were found regarding how the same drugs are used for entirely different indications.
Further research is necessary to clarify the mechanism of action of these drugs in the treatment of bipolar and anxiety disorders and how it differs in the treatment of other indications with the same drugs. Additionally, it would be of interest to obtain and analyze data from the Norwegian closed Prescription Database with included reimbursement codes so that the specific development in consumption for bipolar disorder and anxiety disorder can be documented separately from other indications, but also distributed by age and gender.
Proposed target macromolecules for the five studied antiepileptic drugs used in the treatment of bipolar and anxiety disorders are currently only hypotheses, without evidence of how these drugs exert their effects in psychiatric indications. The need for clarification of the mechanism of action is crucial as the treatment of bipolar disorder and anxiety disorder involves a significant group of patients. | |