Oppfølging av pasienter med tilbakefall av prostatakreft etter PSMA-PET

Abstract

I denne masteroppgaven presenteres de første oppfølgingsdataene fra den prospektive multisenterstudien 180N PSMA PET and MRI for detection of recurrent prostate cancer after radical treatment. Studien har inkludert prostatakreftpasienter med biokjemisk tilbakefall som tidligere har fått radikal behandling i form av prostatektomi eller strålebehandling. Pasientene er nå kandidater for salvage behandling med kirurgi eller stråling. Pasienter har blitt inkludert ved sykehusene i Trondheim, Bergen og Tromsø. Hovedmålet med oppgaven er å se om det er en forskjell i videre behandlingsforløp og kliniske utfall hos pasientene som har bildemessig residiv sammenlignet med pasientene som ikke har bildemessig residiv. Pasientgruppen skal også beskrives på et mer generelt grunnlag, noe som inkluderer data om blant annet tracere brukt ved PSMA-PET, behandlingstyper og kliniske utfall.

Alle pasientene har blitt undersøkt med PSMA-PET/MR, mpMR og PSMA-PET/CT etter en standardisert studieprotokoll. Resultatene fra bildeundersøkelsene og kliniske data hensiktsmessig for å besvare problemstillingen ble hentet ut fra journalsystemene Helseplattformen, DocuLive og PACS. I denne oppgaven ble det kun hentet ut data for de 160 pasientene som var inkludert i Trondheim i perioden mai 2020 til april 2023. I eFORSK ble ulike standardiserte skjemaer fylt ut for pasientene. Dette er skjemaer som dekker ulike stadier av sykdomsforløpet som diagnostisering, avbildning og behandling. Dataene som ble hentet ut ble analysert i statistikkprogrammet SPSS. Det ble gjort to forskjellige statistiske analyser for å se på forskjeller mellom ulike grupper i kohorten: Kruskal-Wallis-test og Mann-Whitney-U-test.

I analysene som ble gjort var det pasientene som primært ble behandlet med radikal prostatektomi som ble analysert. Analysene som ble gjort viste at resultatene på PSMA-PET-undersøkelsene hadde noe å si for hvilken type behandling pasientene fikk videre. Pasientene fikk kun oppfølging, kurativ behandling eller ikke kurativ behandling. Det var flere pasienter som hadde bildemessig residiv som fikk ikke kurativ behandling sammenlignet med pasientene som ikke hadde bildemessig residiv: 17 % sammenlignet med 4 %. Analysene viste også at de pasientene som hadde bildemessig residiv på PSMA-PET hadde høyere PSA-verdi ved siste måling sammenlignet med de pasientene som ikke hadde bildemessig residiv: 0,05 ng/ml versus 0,03 ng/ml.

The present thesis exhibits the first follow-up data from the multicenter study “180N PSMA PET and MRI for detection of recurrent prostate cancer after radical treatment”. In this study prostate cancer patients with biochemical relapse following radical treatment with prostatectomy or radiotherapy are recruited at the hospitals in Trondheim, Bergen and Tromsø. They are now potential candidates for salvage treatment with surgery or radiotherapy. All patients were examined with PSMA-PET MRI, PSMA-PET CT and mpMRI using a standardized protocol, and the presence of disease was evaluated. Further, patients were divided into two groups: patients with presence of disease or patients with absence of disease. The main aim was to document differences in treatment and clinical outcomes between these two groups. In addition, I wanted to describe the patient population on a more general basis, which among other things include data regarding radiotracers, treatment and clinical outcomes.

The results from imaging and clinical data appropriate for answering the research question were collected from the journal systems “Helseplattformen”, “DocuLive” and “PACS”. Data was only received from the 160 patients included in Trondheim between May 2020 and April 2023. Standardized forms in “eFORSK” were used to organize collected data regarding the patient’s disease, imaging and treatment. Further, the data was analyzed by using the statistics program “SPSS”. Two different statistical analyses were performed to look at differences between groups in the cohort: Kruskal-Wallis-test and Mann-Whitney-U-test.

All patients included in the analyses were primarily treated with radical prostatectomy. The results suggest that the imaging effected which type of treatment the patients received. The treatment the patients received were active surveillance, curative treatment or non-curative treatment. If we look at the patients with imaging recurrence, more of these received non-curative treatment compared to the patients who did not have imaging recurrence: 17 % versus 4 %. Analysis also showed that the patients with imaging recurrence had a higher PSA-value measured at follow-up compared to the other group: 0,05 ng/ml versus 0,03 ng/ml.