Trygg tilknytning i tilvenningsfasen
Abstract
Hensikten med denne studien er å undersøke barnehagelærerens erfaring med trygg tilknytning i tilvenningsfasen på småbarnsavdeling. Studien belyser hvordan barnehagelærerne jobber for å skape trygg tilknytning og hvilke erfaringer de har.
Totalt fire barnehagelærere er intervjuet, representert fra tre ulike barnehager. Det er foretatt en kvalitativ, abduktiv studie, da formålet har vært å se likheter og ulikheter barnehagelærerne besitter når det kommer til erfaring med tilknytningsarbeid i tilvenningsfasen. Intervjuene ble gjennomført med en semistrukturert intervjuguide. Det er benyttet en temasentrert tilnærming under analyseringen, som muliggjør identifisering av begreper, mønster og gjentagelser som kan være relevant for problemstillingen.
Gjennom fokus på trygg tilknytning i tilvenningen og barnehagelærerens erfaring med dette arbeidet, kan man se gode forutsetninger for å sikre at alle barn har muligheten til å utvikle trygge og nære relasjoner i barnehagemiljøet, samt fremme positiv utvikling. Det virker som at barnehagelærerne har opparbeidet seg betydelig kunnskap gjennom erfaring, såkalt kroppsliggjort kunnskap. Dette handler om erfaringer barnehagelærerne skaffer seg med mange års erfaring, og det viser seg at de har god kompetanse i å se hvilke tegn og uttrykk som kan relatere til trygg tilknytning og utrygg tilknytning i tilvenningsfasen. Selv med en god del erfaring og god kompetanse, er det mangel på teoretisk kunnskap om tilknytningsteorier. Det betyr ikke at personalet er mindre kvalifisert, men med mer teoretisk kunnskap vil barnehagelærerne kunne være bedre rustet til å argumentere for trygg tilknytning og skape trygge tilknytningsrelasjoner i tilvenningen. Det kan se ut til at «Liten og ny i barnehagen» har bidratt til en mer strukturert og trygg tilvenning med både utvidet tilvenningsdager, besøksdager og et tettere foreldresamarbeid. The purpose of this study was to examine preschool teachers’ experiences with secure attachment during the setting-in period in toddler groups. The study explores how preschool teachers work to foster secure attachment and the experiences they encounter.
A total of four preschool teachers were interviewed, representing three different preschools. A qualitative abductive study was conducted, aiming to identify similarities and differences in preschool teachers’ experiences with attachment work during the settling-in period. The interviews were conducted using a semi-structured interview guide. A thematic approach was employed during analyses, allowing for the identification of concepts, patterns, and repetitions relevant to the research question.
By focusing on secure attachment during the settling-in period and preschool teachers’ experiences with this process, we can observe favorable conditions for ensuring that all children can develop secure and close relationships in the preschool environment, thus promoting positive development. Preschool teachers’ experiences indicate that they possess a significant amount of knowledge, known as embodied knowledge. This refers to the experiences preschool teachers accumulate over many years, demonstrating their competence in recognizing signs and expressions related to secure and insecure attachment during the settling-in period.
Despite having considerable experience and competence. There is a lack of theoretical knowledge regarding attachment theories. This does not imply that the staff are less qualified, but rather that with more theoretical knowledge, preschool teachers could be better equipped to advocate for secure attachment and create secure attachment relationships during the settling-in period. It appears that the “Little and New in Preschool” program has contributed to a more structured and secure settling-in period, incorporating extended settling-in days, visitation days, and closer collaboration with parents.