Hvordan opplever sykepleiere å møte og ivareta barn som pårørende til foreldre med kreft?
Abstract
Hensikt og bakgrunn: Hensikten med vår oppgave er å utforske hvordan sykepleiere opplever å møte og ivareta barn som pårørende til foreldre med kreft. Barn som pårørende er en sårbar gruppe, og forskningen rundt dette fagfeltet er derfor viktig for å kunne sikre god ivaretakelse.
Metode: Oppgaven er en systematisk litteraturstudie basert på syv kvalitative studier for å belyse problemstillingen.
Resultat: Hovedfunnene viser at sykepleiere opplever ulike påvirkende faktorer i møte med barn som pårørende; 1) Strukturelle barrierer, 2) Foreldre som barriere, 3) Emosjonelle barrierer og 4) Støtte på arbeidsplass.
Konklusjon: Sykepleiere opplever at de ikke har tilstrekkelig med kompetanse og står overfor et tidspress som påvirker deres faglige utøvelse. Dette kan resultere i en opplevelse av utilstrekkelighet i arbeidet med barn som pårørende. Foreldrene fremstår som hinder i sykepleierens relasjonsbygging med barna grunnet deres ønske om å skjerme barna. Flere sykepleiere opplever at de identifiserer seg med både pasienten og deres barn, spesielt barn på alder med deres egne. Derfor er profesjonell avstand en sentral strategi som blir tatt i bruk for å unngå en personlig tilknytning til pasientens barn. Å søke styrke blant kollegaer gir sykepleieren bekreftelse på at arbeidet de utfører er omsorgsmessig og klinisk godt. Aim and background: The aim of our study is to explore how nurses experience meeting and looking after children as relatives of parents with cancer. Children as relatives are a vulnerable group, and therefore research in this area is crucial to ensure proper care and support.
Method: This assignment is a systematic literature study based on seven qualitative studies to enlighten the research question.
Results: The findings in the analysis indicate that nurses experience various influencing factors when meeting childrens as relatives; 1) Structural barriers, 2) Parents as a barrier, 3) Emotional barriers and 4) Support in the workplace.
Conclusion: Nurses experience lack of knowledge, and time pressure which affects their professional practice. This can result in feeling inadequacy in the work with children as relatives. The parents appear as an obstacle in the nurse’s relationship building with the children due to their desire to shield them. Several nurses identify with both the patient and their children, especially children that are the same age as their own. Therefore, professional distance is a strategy used to avoid personal attachment. Seeking strength from colleagues gives the nurses confirmation that the work they perform is caring and clinically good.