Jordmødrers sine erfaringar med Stine Sofie Foreldrepakke i svangerskaps- og barselomsorga

Abstract

Samandrag Bakgrunn for val av tema: Alle foreldre kan til tider oppleve at foreldrerolla kan vere utfordrande. I alvorlege tilfelle kan dette føre til omsorgssvikt og vald mot barn, og kvart år blir små barn utsett for vald frå dei som skal vere deira trygge omsorgspersonar. Det er ei sterk anbefaling at jordmor skal spørje om vald i svangerskapet, noko som kan opplevast som utfordrande. Stine Sofies Stiftelse kom i 2018 med vegleiaren Stine Sofie Foreldrepakke, som skal hjelpe helsepersonell å ta opp viktige tema, då spesielt innanfor psykisk helse og vald. Programmet har som mål å styrke foreldrerolla, gi støtte og verktøy til å handtere det som er krevjande, og førebyggje situasjonar som er uttrygge for barnet. Hensikt med studien: Å utforske jordmødrer sine erfaringar med å bruke verktøyet, Stine Sofie Foreldrepakke, i sitt arbeid i svangerskaps- og barselomsorga. Vi håper våre funn vil kunne gi auka kunnskap om korleis eit verktøy kan påverke arbeidet til jordmødrer innanfor førebygging av vald mot spedbarn. Metode: Studien har eit kvalitativt design. Utvalet består av jordmødrer med ulik ansiennitet og arbeidserfaring innanfor jordmoryrket. Det vart utført seks semistrukturerte intervju, og data frå intervjua vart analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Funn: Våre funn viser at foreldrepakka gir ein naturleg inngangsport til å snakke om ein vanskeleg tematikk og lettar det relasjonelle jordmorarbeidet. Verktøyet er kunnskapsbasert, har ei systematisk tilnærming og ein raud tråd, noko jordmødrene meiner gir fagleg tyngde, sikrar kontinuitet og styrkar det tverrfaglege samarbeidet. Dei meiner verktøyet kan passe til den jamne befolkning og gi auka kunnskap til begge foreldre, som igjen kan føre til informerte val. Dei meiner også verktøyet gir auka kunnskap hjå jordmødrer, og at ein aldri blir utlært på dette feltet. Jordmødrene skildrar verktøyet som enkelt, men vektlegg viktigheita av opplæring og fagleg påfyll, og kjem også med forslag til forbetring. Konklusjon: Denne studien viser at eit verktøy kan vere ei støtte og gi tryggleik for jordmødrer i førebyggjande arbeid mot vald retta mot spedbarn. Jordmødrene i vår studie opplever foreldrepakka som eit godt og heilskapleg verktøy, men dei skildrar også ulike erfaringar med bruken av den. Vi tenkjer det trengs vidare forsking på jordmødrer sine erfaringar med bruken av verktøy innanfor valdsførebyggjande arbeid, og effekten av dette.

Nøkkelord: Jordmødrer, svangerskapsomsorga, barselomsorga, valdsførebyggjande arbeid, Stine Sofie Foreldrepakke, foreldreprogram, vald mot spedbarn, kvalitativ metode

Abstract Background: All parents may occasionally experience the parental role to be challenging. In serious cases this can lead to neglect and violence against children, and every year young children are exposed to violence from those who are supposed to be their safe carers. It is strongly recommended that midwives ask about violence during pregnancy, which can be experienced as challenging. In 2018, Stine Sofie's Foundation came up with the guide Stine Sofie Parental Programme, to help healthcare professionals address important topics, especially regarding mental health and violence. The program aims to strengthen the parental role, provide support and tools to handle demanding challenges, and to prevent situations that are unsafe for the child. Objective: To depict midwives' experiences of using Stine Sofie Parental Programme, in antenatal- and maternity care. Our findings will provide increased knowledge in how such a program and tool can influence the work of midwives in prevention of violence against infants. Method: The study has a qualitative design. The sample consists of midwives with different seniority and work experience within the midwifery profession. Six semi-structured interviews were conducted and data from the interviews were analysed using reflexive thematic analysis. Results: Our findings show the Parental Programme to provide a natural gateway to a difficult subject, and it makes the relational midwifery work easier. The tool is knowledge-based, has a systematic approach and a common thread, which the midwives believe provide professional weight, ensures continuity, and strengthens interdisciplinary collaboration. They believe the tool can be applied to the general population and provide increased knowledge to both parents, which may lead to informed choices. They also believe that the parental programme gives midwives more knowledge, and that one is never fully qualified in this topic. The midwives describe the tool as easy to use but emphasize the importance of training and professional development and suggest possible improvements. Conclusion: This study shows that a tool can provide support and security for midwives in preventive work against violence against infants. The midwives in our study experience the Parental Programme as a good and comprehensive tool, but express different experiences in using it. We think further research is needed considering midwives' experiences with the use of tools within violence prevention work, and the effect of this.

Keywords: Midwifery, antenatal care, maternity care, prevention of violence, Stine Sofie Parental Programme, violence against infants, qualitative method, Parental Programme