dc.contributor.advisor | Eri, Tine Schauer | |
dc.contributor.author | Reinholdtsen, Amanda Tronrud | |
dc.contributor.author | Kvittem, Vanja Elisabeth Hjelseng | |
dc.date.accessioned | 2024-07-10T17:25:50Z | |
dc.date.available | 2024-07-10T17:25:50Z | |
dc.date.issued | 2024 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:191558335:123366882 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3140013 | |
dc.description.abstract | Tittel: Den tapte tiden- Mødre med barn på nyfødtmedisinsk avdeling
Hensikt: For at jordmødre skal yte individuell tilpasset barselomsorg er det nødvendig å
få økt innsikt i hva som er viktig for mødrene som har barnet på nyfødtavdeling.
Barselkvinner er mødre uansett hvor barnet er, men det krever en organisering som
ivaretar mødrenes behov når de må forholde seg til to ulike avdelinger. Studien bidrar til
å implementere ny kunnskapsbasert praksis, samt å sette barselomsorg ytterligere på
dagsorden. Problemstillingen er å undersøke opplevelsen av å være barselkvinne når
barnet er innlagt på nyfødtavdeling.
Metode: Denne studien har et kvalitativt, deskriptivt studiedesign. Det ble gjennomført
semistrukturerte dybdeintervju med ti kvinner, og resultatet ble analysert ved bruk av
Kirsti Malteruds systematisk tekstkondensering.
Resultat: Tre hovedtemaer presenteres. 1) Den sårbare adskillelsen fra barnet og
mangel på egenomsorg. Barseltiden er preget av separasjonsangst og en forsømmelse av
egne grunnleggende behov. Fysisk avstand mellom avdelingene, medisinsk utstyr på
barnet og manglende tilrettelegging påvirker tilknytningsprosessen. 2) Partnerskapet
mellom kvinne og jordmor. Første møtet med jordmor er avgjørende for kvinnenes
opplevelse av trygghet og psykisk ivaretakelse. Kvinnene har behov for en tidlig samtale
for å bearbeide tanker og følelser knyttet til overflyttingen av barnet. 3) Frem og tilbake
mellom avdelingene og behovet for å bli sett som barselkvinne. Manglende veiledning,
informasjon og samarbeid med jordmor gjør det krevende å stimulere
melkeproduksjonen. Kvinnene savnet ammeveiledning og kunnskap i overgangen fra
«syk til frisk nyfødt». Et forlenget barselopphold gjør kvinnene selvsikre og tryggere i
morsrollen.
Konklusjon: Resultatene viser at denne gruppen barselkvinnene opplever en tapt
barseltid på flere områder. Utfordringene disse kvinnene står overfor kan påvirke
tilknytningsprosessen med barnet og kvinnenes identitet som mor, samt ha negativ
innvirkning på kvinnenes psykiske helse og oppfølging som barselkvinne. Mødre med
barn på nyfødtavdeling trenger en målrettet oppfølging fra jordmor, samt en individuell
tilpasset barselomsorg der de befinner seg.
Nøkkelord: Adskillelse, Barselomsorg, Barseltid, Barselavdeling, Fødselssamtale,
Forlenget barselopphold, Jordmor, Jordmoromsorg, Jordmorrelasjon, Melkeproduksjon,
Mødres opplevelser, Nyfødtintensiv, Nyfødtmedisin, Post-partum, Psykisk helse,
Separasjon, Stimulering, Tilhørighet, Tilknytning. | |
dc.description.abstract | Title: The lost time - Mothers with babies in the neonatal intensive care unit
Aim: In order for midwifes to provide individual maternity care, it is necessary to acquire
an increased insight in the needs of mother's with their babies in the neonatal intensive
care unit (NICU). The women are mothers regardless of whether the child is in the
maternity ward or the NICU, but it necessitates an organizational framework that ensures
the wellbeing of the women who are split between the maternity ward and the NICU. This
study could aid in implementing new knowledge-based practice, as well as further
addressing maternity care. The aim is to investigate the experiences of maternity women
whose infants are admitted to the neonatal intensive care unit.
Method: This study follows a qualitative, descriptive design. Conducted through semi
structured in-depth interviews with ten women, the results were analysed using Kirsti
Malterud's systematic text condensation.
Results: Three main subjects are presented. 1) The vulnerable separation with the child
and the lack of self-care. The maternity care period is characterized by separation
anxiety and a neglect of basic personal needs. Physical distance between the maternity
and neonatal wards, medicinal equipment connected to the child, and a lack of facilitation
affects the bonding process. 2) The partnership between woman and midwife. The initial
meeting with the midwife is crucial to the women's sense of safety and mental support.
The women are in need of an early conversation to process thoughts and emotions
revolving around the relocation of the child. 3) Back and forth between the wards and the
need to be seen as a maternal woman. A lack of guidance, information, and cooperation
with the midwife encumbers the process of stimulating the production of milk. A
significant want for breast-feeding instructions and knowledge about the transition from
«ailing to healthy newborn». An extended maternity stay aids the women in feeling
confident and safe in the maternal role.
Conclusion: The results show that these women experience a lost maternity period in
several areas. The challenges these women face could affect the bonding process with
the child and the women's identity as mothers. Additionally, it could influence the
women's mental health and postnatal care. Mothers with babies in the neonatal unit need
targeted follow-up from midwives, as well as individually tailored postnatal care wherever
they are located.
Keywords: Separation, Maternity ward, Post-partum care, Postnatal debriefing,
Extended stay, Midwife, Midwifery care, Midwife-woman relationship, Lactation, Lactation
support, Maternal experience, NICU, Neonatal intensive care unit, Mental health, Mother
infant bonding, Belonging, Attachment. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Den tapte tiden - Mødre med barn på nyfødtmedisinsk avdeling | |
dc.type | Master thesis | |