Jordmødres erfaringer med bruken av helsekortet for gravide - en kvalitativ studie

Abstract

Tittel: Jordmødres erfaringer med bruken av helsekortet for gravide - En kvalitativ studie. Hensikt: Å få fordypet kunnskap om kommunejordmødres erfaringer med bruken av helsekortet for å sikre kontinuitet i svangerskapsomsorgen.

Metode: Denne studien har et kvalitativt design. Det ble rekruttert åtte jordmødre fra ulike helsestasjoner i Midt-Norge, og det ble utført individuelle semistrukturerte intervju for å innhente datamaterialet. Videre ble datamaterialet analysert med bruk av Malteruds systematiske tekstkondensering (STC).

Resultat: Jordmødre beskrev at de utfylte helsekortet nøye og anvendte det aktivt under hele svangerskapet. Ved å utfylle helsekortet nøye, ble det erfart som et effektivt verktøy som fungerte som et bindeledd mellom ulike aktører i svangerskapsomsorgen. Helsekortet ble erfart som et viktig verktøy for å raskt innhente relevant informasjon om den gravide, og at en digitalisering av helsekortet kan bli problematisk i gitte situasjoner. Dagens løsning med papirhelsekortet og digital journal medførte dobbeltdokumentering, noe som opplevdes som tidkrevende og kunne føre til manglende dokumentasjon på helsekortet. Videre kunne det bidra til at informasjon uteble mellom aktørene, og kliniske feil kunne oppstå.

Konklusjon: Et nøye utfylt helsekort bidro til effektiv kommunikasjon og god informasjonsflyt mellom involverte aktører, og på denne måten ble kontinuiteten i svangerskapsomsorgen ivaretatt. Videre bidro dette til å fremme det tverrfaglige samarbeidet.

Nøkkelord: Jordmor, helsekortet for gravide, svangerskapsomsorgen, kontinuitet, tverrfaglig samarbeid

Title: Midwives` experiences with the use of the paper hand-held record - A qualitative study.

Objective: To gain in-depth knowledge of municipal midwives` experiences with using the paper hand-held record to ensure continuity in antenatal care.

Method: This study has a qualitative design. Eight midwives were recruited from different health clinics in Central Norway, and individual semi-structured interviews were conducted to identify data material. The data material was analyzed using Malterud´s systematic text condensation (STC).

Outcome: Midwives described that they fully documented at the paper hand-held record and used it actively during the pregnancy. By fully filling out the paper hand-held record they experienced it as an effective tool that acted as a link between different professions in antenatal care. The paper hand- held record was experienced as an important tool for quickly obtaining relevant information about the pregnant woman, and that an electronic health card can be problematic in certain situations. Today`s organization with the paper hand-held record and digital record brought double documentation, which was experienced as time-consuming and could lead to a lack of documentation on the paper hand-held record. This could contribute to lack of information between the professions, which could lead to clinical errors.

Conclusion: A fully documented paper hand-held record contributed to effective communication and good flow of information between the professions involved, and in this way ensured the continuity in antenatal care. Furthermore, this contributed to promote interdisciplinary collaboration.

Key Words: Midwife, paper hand-held record, antenatal care, continuity, interprofessional collaborative