Jordmødres erfaringer med fødebrev

Abstract

Tittel: Jordmødres erfaringer med fødebrev Hensikt: Å utforske hvilke erfaringer jordmødre generelt har med bruk av fødebrev på ulike fødeinstitusjoner, samt undersøke hvordan de håndterer situasjoner hvor ønsker i fødebrevet ikke kan innfris. Problemstilling: Hvilke erfaringer har jordmødre med fødebrev, og hvordan håndterer jordmor situasjoner hvor ønsker i fødebrev ikke kan imøtekommes? Metode: Studien har et kvalitativt design. Det ble gjennomført individuelle semi-strukturerte intervju med 9 jordmødre fra ulike fødeinstitusjoner i Norge. Datamaterialet ble analysert med Kirsti Malteruds systematiske tekstkondensering (STC). Resultat: Jordmødrene erfarte at fødebrev fungerer som en inngangsport til dialog, og som et hjelpemiddel for å bli kjent med kvinner. De opplevde at fødebrev er nyttig for kvinner, blant annet fordi det kan fungere som en forberedelse til fødselen. I tillegg anså de bruk av fødebrev som spesielt hensiktsmessig for kvinner med tidligere negative fødselsopplevelser, og for kvinner som har opplevd vold og/eller overgrep. De beskrev hvordan fødebrev kan medføre urealistiske forventninger til fødsel hos kvinner. For å håndtere situasjoner hvor ønsker i fødebrev ikke kan innfris, erfarte jordmødrene at følgende elementer står sentralt: å forholde seg til gjeldende retningslinjer og prosedyrer, samarbeid med kollegaer, samt kommunikasjon med paret. Konklusjon: Jordmødrene i studien var generelt positive til bruk av fødebrev, og erfarte fødebrevene som nyttige verktøy i sitt arbeid. Jordmødrene erfarte at fødebrev ikke er styrende for fødselen, da gjeldende retningslinjer og prosedyrer på deres arbeidssted er mest avgjørende. Vi ser at ytterligere forskning på temaet kan være hensiktsmessig. Nøkkelord: Erfaringer, fødebrev, jordmor, kvalitativ metode, kvinnesentrert omsorg, MiMo

Title: Midwives’ experiences with written birth plans Aim: To explore what experiences midwives generally have with the use of written birth plans in different delivery centers, and how they deal with situations when requests in the birth plan cannot be fulfilled. Research thesis: What experiences do midwives have with written birth plans, and how do they manage situations when wishes in the birth plan cannot be fulfilled? Method: The study has a qualitative design. Individual semi-structured interviews were conducted with 9 midwives from different delivery centers throughout Norway. The data material was analyzed by using Kirsti Malterud’s systematic text-condensation (STC). Results: The midwives experienced written birth plans as a gateway to dialogue, as well as an opportunity to get to know the women. They felt that the birth plan was useful to women, because it could function as part of the birth-preparation. In addition, they considered the use of birth plans to be particularly beneficial for women with previous negative birth experiences, as well as for women who have experienced violence and/or abuse. Furthermore, they described how a birth plan could lead to unrealistic expectations of childbirth among women. To manage situations where wishes in the birth plan could not be fulfilled, the midwives experienced that the following elements were central: complying with current guidelines and procedures, collaboration with colleagues and communicating with the couple. Conclusion: The midwives in the study were generally positive about the use of written birth plans and experienced birth plans as useful tools in their work. Furthermore, the midwives experienced that birth plans did not control the birth, as the current guidelines and procedures at their place of work were most decisive. Further research on this subject would be considered useful. Key words: Birth plan, experiences, midwife, MiMo, woman-centred care, written birth plan