Bedre kostnadsberegning for Miljøpakken-prosjekt

Abstract

Kostnadsestimering og kostnadsstyring er essensielle prosesser i alle byggeprosjekter. Hvordan prosessene blir utført, varierer. Denne bacheloroppgaven undersøker Trøndelag fylkeskommunes rutiner og praksis for kostnadsestimering og oppfølging ved å analysere to prosjekter. Fv. 950 Reppekrysset – Være, som omfatter 1800 meter gang- og sykkelvei, og Fv. 717 Sund – Bradden, som er 6500 meter vei og 2,3 kilometer gang- og sykkelvei.

Målet med oppgaven har vært å identifisere læringspunkter som kan forbedre framtidig praksis. Metodene som har blitt brukt er en kombinasjon av både kvalitativ og kvantitativ datainnsamling. Dette inkluderer intervju med ansatte i fylkeskommunen, og analyse av relevante saksdokumenter fra prosjektene. Resultatene viser at Trøndelag fylkeskommune generelt sett benytter gode rutiner for kostnadsestimering og kostnadsoppfølging, men det ble også identifisert læringspunkter som kan bidra til ytterligere forbedringer. Spesifikke anbefalinger inkluderer å etterkalkulere kostnader for gjennomførte prosjekt, og å standardisere kostnadsestimeringen av prosjektendringer. Forslagene er ikke av avgjørende størrelse for praksisen, men de peker på områder i prosessene som kan optimaliseres.

Studien har begrensninger, blant annet knyttet til omfanget av undersøkte prosjekt, og tidsrammen for datainnsamlingen. Derfor anbefales det ytterligere undersøkelser for å styrke funnene og avdekke nye læringspunkt for praksisen.

Cost estimation and cost management are essential processes in all construction projects. How the processes are conducted varies. This bachelor’s thesis investigates Trøndelag fylkeskommune’s routines and practices for cost estimation and cost management by analyzing two projects: County Road (Fv.) 950 Reppekrysset – Være, which includes 1800 meters of pedestrian and cycle path, and County Road (Fv.) 717 Sund – Bradden, which is 6500 meters of road and 2,3 kilometers of pedestrian and bicycle path.

The aim of the thesis has been to identify learning points that can improve future practices. The methods used are a combination of both qualitative and quantitative data collection. This includes interviews with employees from Trøndelag fylkeskommune and analysis of relevant project documents. The results show that Trøndelag fylkeskommune generally has good routines for cost estimation and cost management, but learning points that can contribute to further improvements were also identified. Specific recommendations include conducting post-cost analyses for completed projects and standardizing the cost estimation of project changes. The suggestions are not crucial to the practice but highlight areas in the processes that can be optimized.

The has limitations, including the scope of the projects examined and the timeframe for data collection. Therefore, further investigations are recommended to strengthen the findings and uncover new learning points for the practice.