Bærekraftige anskaffelser: En evaluering av kravet om 30% klima- og miljøvekting i offentlige anskaffelser

Abstract

I denne bacheloroppgaven vurderes det om forskriftsendringen av §7-9 i anskaffelsesforskriften fungerer som tiltenkt. Den nye bestemmelsen om 30% vekting av klima og miljø i offentlige anskaffelser vurderes sammen med bygg-, anlegg og eiendomsnæringens respons. Endringen har som mål å redusere det totale klimaavtrykket og øke miljøbevisstheten i alle ledd av anskaffelsesprosessen.

Forskriftsendringen har imidlertid møtt kritikk og usikkerhet blant aktører i bransjen. Kritikken rettes mot en spesiell unntaksbestemmelse hvor tildelingskriterier kan erstattes av krav i kravspesifikasjonen, dersom det gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dette har resultert i forvirring og varierende praksis blant oppdragsgivere. En gjennomført analyse av data fra Doffin viser mange oppdragsgivere som benytter seg av unntaket, med blandet suksess og tidvis tvilsom begrunnelse. Dette underminerer hensikten med endringen.

Oppgavens diskusjon berører viktigheten av klare, målbare miljøkrav som kan etterleves og kontrolleres, i motsetning til skjønnsmessige kriterier som kan være vanskelig å evaluere og følge opp. Videre diskuteres behovet for bedre veiledning og oppfølging fra DFØ, for å sikre at forskriftens intensjoner oppnås effektivt.

Til slutt blir det argumentert for at forskriftsendringen, på tross av utfordringer, er et skritt i riktig retning mot mer bærekraftige offentlige anskaffelser. Konklusjonen tar for seg hva som kreves av ytterligere justeringer for å sikre at forskriftsendringen videre skal fungere som tiltenkt.

In this bachelor's thesis, it is assessed whether the amendment of §7-9 in the procurement regulations works as intended. The new provision about a 30% weighting of climate and environment in public procurement is evaluated along with the response from the construction, civil engineering, and real estate industry. The change aims to reduce the total climate footprint and increase environmental awareness at all stages of the procurement process.

However, the regulatory change has faced criticism and uncertainty among industry actors. The criticism is directed at a particular exception provision where award criteria can be replaced by requirements in the specifications if it results in a better climate and environmental effect. This has resulted in confusion and varying practices among contracting authorities. A completed analysis of data from Doffin shows many contracting authorities using the exception, with mixed success and occasionally dubious reasoning. This undermines the purpose of the change.

The thesis discussion touches on the importance of clear, measurable environmental requirements that can be complied with and monitored, as opposed to discretionary criteria that can be difficult to evaluate and follow up on. Furthermore, the need for better guidance and follow-up from the DFØ is discussed, to ensure that the intentions of the regulations are effectively achieved.

Finally, it is argued that the regulatory change, despite challenges, is a step in the right direction towards more sustainable public procurement. The conclusion addresses what further adjustments are required to ensure that the regulatory change continues to function as intended.