Sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen

Abstract

Arbeidstagere i den norske bygg- og anleggsbransjen er blant de mest utsatte for skader og dødsfall på Norske arbeidsplasser. Det er et behov for å få ned denne statistikken, og et av verktøyene bransjen bruker for å styre sikkerheten i prosjektene sine er sikkerhetsindikatorer. Sikkerhetsindikatorer hjelper bransjen med å måle ulike aspekter ved sikkerheten som gir dem en oversikt over sikkerhetssituasjonen og et grunnlag for tiltak. Bransjen jobber kontinuerlig med å forbedre bruken av disse indikatorene og det er et tema som har fått mer oppmerksomhet de siste årene. Denne oppgaven tar for seg tre forskningsspørsmål som skal se på områder for forbedring i bruken av sikkerhetsindikatorer. For å undersøke dette skal forskningsspørsmålene besvare hvordan indikatorene brukes i dag, hvilke utfordringer som er knyttet til bruken og hvilke tiltak som kan løfte indikatorene. Dette har resultert i en liste med områder bransjen kan forbedre bruken av sikkerhetsindikatorer. For å besvare forskningsspørsmålene ble det gjennomført semistrukturelle intervjuer med HMS-ledere fra noen av Norges største entreprenører samt en av de største byggherrene. Det var totalt åtte intervjuer med ni deltagere, som ble intervjuet om praksiser i deres bedrift. Det ble også gjennomført en litteraturstudie som dannet teorigrunnlaget for oppgaven og brukt til å diskutere funnene i intervjuene. Resultatene fra intervjuene avdekker sentrale aspekter ved bruk av sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen. Det ble identifisert at reaktive indikatorer som H-verdier og RUH-rapportering er dominerende, men at det er en økende interesse for forutseende indikatorer. Av mer proaktive indikatorer var det spesielt prosjektleders deltagelse på vernerunder som ble nevnt i flere av intervjuene. Det ble også kartlagt flere utfordringer relatert til bruken og et gjennomgående teama var sikkerhetskultur. Studien konkluderer med at det er et betydelig potensial for forbedringer i bruken av sikkerhetsindikatorer. For å oppnå denne forbedringen ble det foreslått flere tiltak. Det vil innebære å ha en kombinasjon av reaktive og proaktive indikatorer, standardiserte definisjoner og å jobbe kontinuerlig med en sterk sikkerhetskultur. For fremtidig og videre forskning foreslås det å utvikle nye forutseende indikatorer og se på indikatorer som kan måle sikkerhetskultur.

Workers in the Norwegian construction industry is among the most vulnerable to injuries and fatalities at Norwegian workplaces. There is a need to reduce these statistics, and one of the tools the industry uses to manage safety is safety indicators. Safety indicators help the industry to measure various aspects of safety, providing an overview of the safety situation and a basis for interventions. The industry is continuously working to improve the use of these indicators, and it has been a topic of increasing attention in recent years. This thesis addresses three research questions aimed at identifying areas for improvement in the use of safety indicators. To investigate this, the research questions will answer how the indicators are currently used, what challenges are associated with their use, and what measures can enhance the indicators. This has resulted in a list of areas where the industry can improve the use of safety indicators. To answer the research questions, semi-structured interviews were conducted with HSE managers from some of Norway's largest contractors and one of the biggest employers. There was a total of eight interviews with nine participants, who were interviewed about practices in their company. A literature study was also conducted, forming the theoretical foundation for the thesis, and used to discuss the findings from the interviews. The results from the interviews uncover key aspects of the use of safety indicators in the construction and civil engineering industry. It was identified that reactive indicators such as H-values and RUH reporting are dominant, but there is a growing interest in predictive indicators. Of the more proactive indicators, particularly project managers' participation in safety rounds was mentioned by several. Several challenges related to the use were also mapped, and a recurring theme was safety culture. The study concludes that there is significant potential for improvement in the use of safety indicators. To achieve this improvement, several measures were proposed. This would involve having a combination of reactive and proactive indicators, standardized definitions, and continuously working to ensure a strong safety culture. For future and further research, it is suggested to develop new predictive indicators and indicators for safety climate.