Korrupsjon på norsk

Abstract

Korrupsjon er et stort problem på verdensbasis og bygg- og anleggsbransjen er ofte vinner av den lite gjeve prisen "mest korrupt". Problemet er magert beskrevet, spesielt i norsk kontekst. I et byggeprosessperspektiv betraktes de ulike fasene av byggeprosjekter med det formål å komme frem til svar på problemstillingen hvilke tiltak som kan gjøres for å bedre situasjonen med korrupsjon i norsk bygg-, anlegg-, og eiendomsnæring. Det er i den sammenheng svart på følgende forskningsspørmål for å danne et grunnlag å besvare problemstillingen på:

\begin{itemize} \item Hvilket mulighetsrom for korrupsjon finnes i norsk BAE-næring? \item Hvordan blir dette mulighetsrommet utnyttet? %\item Hvordan kan dette mulighetsrommet begrenses? %Det siste spørsmålet skal skrives inn i problemstillingen \end{itemize}

For å utforske problemstillingen på en måte som kan både gi resultater og sette dem i kontekst har litteratur-, dokument-, og intervjustudier blitt gjennomført for å gi en helhetlig oversikt. Litteraturstudiet ble gjort først i form av en kartleggingsoversikt med utgangspunkt i artikler foreslått av veiledere. Fra disse ble videre relevant litteratur gjennomgått for å få oversikt over hva som finnes av forskning på området slik at eventuelle kunnskapshull eventuelt kunne identifiseres. Til dette ble Google Scholar og Research Rabbit benyttet. I Scholar ble søkeord som; construction industry corruption, korrupsjon bygg anlegg og korrupsjon norsk bygg benyttet. Research Rabbit er et KI-verktøy som ved å analysere artikler som er lest foreslår de neste relevante artiklene. Research Rabbit benytter de store, kjente databasene utenom Google Scholar og de to søkemetodene ga derfor et dekkende bilde av tilgjengelig litteratur.

Dokumentsudiet omhandlet samlingen Transparency International Norge har gitt ut om korrupsjonsdommer i Norge. Her ble relevante dommer valgt ut og forsøkt systematisert. Dette førte til en figur som knyttet korrupsjonspraksiser som ble identifisert opp mot faser av prosjekter for å blant annet undersøke om det var forskjell mellom fasene for hvor stor forekomst av korrupsjonstilfeller som var dokumentert.

Intervjustudiet ble gjennomført med bakgrunn i at mer informasjon er nødvendig. Temaet er vanskelig å dokumentere og innhenting av informasjon kan være vel så effektivt å gjøre aktivt gjennom intervjuer for å sikre tilstrekkelige og nøyaktige resultater. Siden temaet kan være betent og ikke alle vil være villige til å snakke om det er intervjuobjektene valgt ut med tanke på dette. Et flertall er tidligere studenter ved NTNU og kjent for eller bekjent av veileder eller forfatter som nå jobber i BAE-bransjen. Disse ble valgt fordi de var tilgjengelige og villige til å gi all informasjonen de hadde. Noen objekter er også hentet gjennom forfatters tidligere arbeidsplass i fylkeskommunen og via kontakter de tidligere kollegene hadde. Intervjuobjektene innehar flere forskjellige roller og noen objekter har lang erfaring fra flere områder i BAE-bransjen. Intervjuobjektene representerer entreprenør, byggherre både privat og offentlig, offentlig koordinator, rådgivende ingeniører og prosjektutvikler. Intervjuene ble gjennomført med en semistrukturert tilnærming slik at korrupsjonspraksiser identifisert internasjonalt kunne utforskes i norsk kontekst, men også gi rom for å dele andre erfaringer da temaet er bredt og mulighetene for korrupte praksiser kun har fantasien som begrensning. To av intervjuobjektene ble intervjuet tidligere, under arbeid med prosjektoppgaven til forfatteren, for å utarbeide og validere at intervjuguiden fungerte og kunne produsere relevant data når den ble brukt i forbindelse med masteroppgaven.

De tre studienes resultater ble samlet og analysert. Resultatet av denne analysen har ført til flere tabeller som sammen gir et bilde på hvordan tilstanden er i Norge hva gjelder korrupsjon i BAE-næringen. Resultatene viser at det er store deler av det mulighetsrommet som er beskrevet som korrupt praksis internasjonalt som også finnes i Norge. Det er noe som er beskrevet tidligere ingen intervjuobjekter har opplevd og som ikke er funnet i domsamlingen, men intervjuobjektene har eksempler på praksiser som ikke beskrevet godt tidligere. Det er også indikert at mulighetsrom som ikke er opplevd utnyttet kan tenkes at er mulig å utnytte i noen få tilfeller. Likevel er det generell enighet blant de intervjuede om at for de spørsmålene de ble stilt og svarte at de ikke hadde opplevd eller hørt om tilfeller av kunne de ikke se for seg at det var mulig å gjennomføre. Enten fordi risikoen for å bli tatt var høy eller at det på lang sikt ikke ville gi noen spesiell gevinst.

For å bedre kunne predikere hvilke mulighetsrom for korrupsjon som vil bli utnyttet må det være kjent hvilke mulighetsrom som finnes. Det er vist at dette er delvis kjent og beskrevet tidligere, men også delvis ukjent i norsk kontekst. Derfor kan en større undersøkelse i bransjen avdekke flere mulighetsrom som gir et grunnlag for å forutse hvor det er mulig å gjennomføre korrupt praksis. Det er pekt på uklart regelverk og manglende mulighet til å etterfølge de som prøver seg som de store utfordringene med korrupsjon. Dette er tett knyttet mot BAE-bransjens natur hvor enhver stopp i progresjon av prosjekter fører med seg en betydelig kostnad og unngås i størst mulig grad. I tillegg er det en kostnad forbundet med rettsaker, slik at motivasjonen for å starte en slik prosess er lav inntil det er nærmest garantert at det vil føre frem. I de tilfellene mulighetsrommet ikke utnyttes i norsk sammenheng, men det er kjent at det finnes, er økonomisk tap og omdømmesvikt de to store faktorene som fremkommer som årsak til at det ikke er utnyttet i intervjustudien.

I enkelte tilfeller må altså regelverket gjøres klarere for hva som er lov og ikke, selv om det later til at de moralske kompassene er i orden. Det største forebyggende tiltaket som kan gjøres er å fjerne insentivene til å drive korrupt praksis. I mange tilfeller er risikoen ikke verdt gevinsten, men det er fortsatt noen tilfeller risikoen for å bli tatt er for lav og eventuelle konsekvenser er for milde. Mer aktiv bruk av utestengelse og et sentralt, bransjeomfattende register for hvilke aktører som oppfattes som seriøse og ikke vil kunne hjelpe bransjen til å oppnå en slags indre justis. Å benytte seg av juridisk forfølgelse blir meget kostbart og krever en urealistisk omlegging av både BAE-bransjen og juridiske prosesser for å kunne bli et praktisk virkemiddel innen en realistisk tidshorisont.

Med bakgrunn i de resultatene som har kommet inn vil det i videre arbeid være interessant å utforske om mulighetsrommet for korrupsjon i norsk BAE-bransje er avhengig av størrelsen på prosjektene og firmaene involvert. Det pekes på høy grad av transparens i store firmaer som et godt virkemiddel mot korrupt praksis, men i mindre firmaer vil en person kunne besitte flere roller og ha større frihet i beslutningstaking. Omdømmesvikt vil også være et insentiv mindre firmaer ikke har i like stor grad til å unngå å bedrive korrupsjon.

Corruption is a major global issue, and the construction industry often wins the unwelcome title of "most corrupt." The problem is sparsely described, especially in the norwegian context. From a building process perspective, the various phases of construction projects are examined to answer the question of what measures can be taken to improve the situation with corruption in the norwegian construction, civil engineering, and real estate industry. In this context, the following research questions were addressed to form a basis for answering the main question:

\begin{itemize} \item What is the scope for corruption in the norwegian construction, civil engineering, and real estate industry? \item How is this scope exploited? \end{itemize}

To explore the main question in a way that could yield results and put them into context, literature, document, and interview studies were conducted to provide a comprehensive overview. The literature review began with as a scoping litterature review based on articles suggested by advisors. From these, further relevant literature was reviewed to gain an overview of the research in the area, to identify possible gaps in knowledge. Google Scholar and Research Rabbit were used for this purpose. In Scholar, search terms such as; construction industry corruption, korrupsjon bygg anlegg, and korrupsjon norsk bygg were used. Research Rabbit is an AI tool that suggests the next relevant articles by analyzing those already read. Research Rabbit uses all large, well-known databases other than Google Scholar, so the two search methods provided a comprehensive picture of available literature.

The document study involved the collection of corruption judgments in Norway published by Transparency International Norge. Relevant judgments were selected and attempted systematized. This led to a figure linking corruption practices identified against phases of projects, among other things, to investigate whether there was a difference between the phases in the number of corruption cases documented.

The interview study was conducted based on the need for more information. The topic is difficult to document, and active information gathering through interviews can be just as effective to ensure sufficient and accurate results. As the topic can be sensitive and not everyone may be willing to talk about it, the interviewees were selected with this in mind. The majority are former students at NTNU and known to or acquainted with the advisor or author, now working in the BAE industry. They were chosen because they were available and willing to provide the information they had. Some subjects were also recruited through the author's previous workplace in the county municipality and through contacts of former colleagues. The interviewees hold various roles, and some subjects have extensive experience from several areas in the BAE industry. The interviews were conducted with a semi-structured approach so that corruption practices identified internationally could be explored in the norwegian context, but also to allow sharing of other experiences as the topic is broad and the possibilities for corrupt practices are only limited by imagination. Two of the interviewees were interviewed earlier, during the work on the author's project thesis, to develop and validate that the interview guide worked and could produce relevant data when used in connection with the master's thesis.

The results of the three studies were compiled and analyzed. The result of this analysis has led to several tables that together give a picture of the state of corruption in the norwegian construction industry. The results show that there are large parts of the opportunity space described as corrupt practice internationally that also exists in Norway. There are some practices described earlier that no interviewees have experienced nor was it found in the judgment collection, but the interviewees have examples of practices that are not well described earlier. It is also indicated that opportunity space that is not exploited in a norwegian context but is known to exist can be thought to be possible to exploit in some few cases. Nevertheless, there is general agreement among the interviewees that for the questions they were asked and answered that they had not experienced or heard of cases of corruption, they could not see how it was possible to carry out. Either because the risk of being caught was high or because, in the long run, it would not provide any particular gain.

To better predict which opportunities for corruption will be exploited, it must be known which opportunities exist. It has been shown that this is partially known and described earlier, but also partially unknown in the norwegian context. Therefore, a larger survey in the industry could reveal a bigger opportunity spaces that provide a basis for predicting where it is possible to carry out corrupt practice. It is pointed out that unclear regulations and a lack of opportunity to follow up those who try to corrupt are the major challenges with corruption. This is closely linked to the nature of the construction industry, where any stop in the progression of projects leads to a significant cost and is avoided as much as possible. In addition, there is a cost associated with lawsuits, so the motivation to start such a process is low until it is almost guaranteed that it will succeed. In the cases where the opportunity space is not exploited in a norwegian context, but it is known to exist, economic loss and reputational damage are the two major factors that emerge as reasons for not being exploited in the interview study

In some cases, the regulatory framework needs to be made clearer in terms of what is allowed and what is not, even though it appears that the moral compasses are in order. The greatest preventive measure that can be taken is to remove the incentives for corrupt practices. In many cases, the risk is not worth the gain, but there are still some instances where the risk of getting caught is too low, and the potential consequences are too mild. More active use of exclusion and a central, industry-wide register of which actors are perceived as serious and not could help the industry achieve a kind of internal justice. Resorting to legal prosecution becomes very costly and requires an unrealistic overhaul of both the construction industry and legal processes to be a practical tool within a realistic timeframe.

Based on the results that have come in, it would be interesting in further work to explore whether the opportunity space for corruption in the norwegian construction industry is dependent on the size of the projects and the companies involved. It is pointed out that a high degree of transparency in large companies is a good tool against corrupt practices, but in smaller companies, one person can hold multiple roles and have greater freedom in decision-making. Reputational failure will also be an incentive that smaller companies do not have to the same extent to avoid engaging in corruption.