| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på taktplanlegging i et boligprosjekt. Taktplanlegging er en metode for planlegging og gjennomføring av prosjekter hvor i hovedsak formålet er å øke produktivitet og håndtere variasjon. Den vanligste takttiden i byggeprosjekter er ukestakt. I denne oppgaven ser på hva som skjer når man reduserer takttiden til dagstakt.
Datamaterialer er fra Gjøa boligprosjekt byggetrinn 1, der Consto var hovedentreprenør. Oppgavens problemstilling er formulert slik:
Hva skjer i gjennomføringen av et boligbyggeprosjekt når man innfører dagstakt og hvilke konkrete erfaringer kan trekkes for å forbedre fremtidige prosjekter?
For å besvare problemstillingen ble det gjennomført en systematisk litteraturstudie og en casestudie. Den systematiske litteraturstudien identifiserte relevant litteratur om implementeringen av kortere takttid. 12 artikler ble inkludert i studien. Casestudien ga innsikt i hvordan taktplanlegging og dagstakt ble gjennomført på Gjøa. Data ble samlet inn gjennom intervju, deltakende observasjon og en begrenset dokumentundersøkelse.
Funnene fra den systematiske litteraturstudien avdekket syv områder som relevante for prosjekter med kortere takttid: Modenhet, planlegging og opplæring, produksjonsoppfølging, visuell styring, prøvemodell (eng: mockup), logistikkhåndtering og samarbeid.
Resultater fra casestudien samsvarer med flere av disse funnene. Overgangen til dagstakt krevde blant annet hyppigere materialhåndtering, økt oppfølgingsansvar for BAS, redusert fleksibilitet og økt krav til disiplin i gjennomføring av arbeidet. Studien identifiserte også utfordringer som mangelfull planlegging, upålitelig kommunikasjon, tekniske problemer med digitale verktøy og plassutfordringer.
Følgende lærdommer er utledet for framtidige prosjekter. (i) Det er viktig med tilstrekkelig detaljplanlegging for sikre gjennomførbarheten. Bruk av metoder som fysiske prøvemodeller (mock-up) og utkikksplanlegging er eksempler på tilnærminger som kan bidra til en bedre plan med færre hindringer. (ii) Involvering av underentreprenører i beslutningsprosesser kan styrke eierskap og motivasjon, og sikre etterlevelse av planen. (iii) Modenhetsvurderinger anbefales for å vurdere og forbedre underentreprenørers tilpasningsevne og prestasjon, spesielt ved kortere takttider. (iv) Logistikkløsninger må samsvare og utarbeides parallelt med taktplanen. Dette inkluderer at kontekstspesifikke forhold som plassbruk og materialflyt hensyntas. (v) Økt støtte til ledelsesoppfølging ved bruk av digitale løsninger og visualiseringsteknikker forbedrer kommunikasjon og arbeidsflyt, særlig ved overgang til dagstakt.
Selv om casestudien tilbyr verdifull innsikt, er dens anvendelse og generaliserbarheten begrenset av kontekstuelle faktorer, subjektive datakilder, markedstilstand og en mangel på bredere forskning på temaet.
Fremtidig forskning på kortere takttid bør inkludere flere casestudier og følge prosjekter over lengre tid for å bedre forstå langtidseffektene og øke generaliserbarheten. Videre anbefales økt forskning på sammenhengen mellom modenhet og taktplanlegging. | |
| dc.description.abstract | This is a case study of takt planning in a residential construction project. Takt planning is a method for planning and executing projects where the main purpose is to increase productivity and handle variation. The most common takt-time in construction projects is weekly takt. This study looks at what happens when you reduce the takt-time to daily takt.
Data materials were collected through experience from the Gjøa construction project interior 1, where Consto was the main contractor. The research question for this study is formulated as follows:
What happens in the execution of a residential construction project when daily takt is introduced, and what specific experiences can be drawn to improve future projects?
To answer the research question, a systematic literature review and a case study were conducted. The systematic literature review identified relevant literature on the implementation of shorter takt times. Twelve articles were included in the study. The case study provided insight into how takt planning and daily takt were implemented in Gjøa. Data were collected through interviews, participant observation, and a limited document review.
The findings from the systematic literature review uncovered seven areas relevant to projects with shorter takt times: maturity, planning and training, production follow-up, visual management, mock-up, logistics handling, and collaboration.
Results from the case study align with several of these findings. The transition to daily takt required, among other things, more frequent material handling, increased follow-up responsibility for supervisors (BAS), reduced flexibility, and increased demand for discipline in the execution of work. The study also identified challenges such as inadequate planning, unreliable communication, technical problems with digital tools, and space constraints.
The following lessons have been derived for future projects: (i) Sufficient detailed planning is important to ensure feasibility. The use of methods such as physical mock-ups and lookahead planning are examples of approaches that can contribute to a better plan with fewer obstacles. (ii) Involvement of subcontractors in decision-making processes can strengthen ownership and motivation and ensure compliance with the plan. (iii) Maturity assessments are recommended to assess and improve subcontractors' adaptability and performance, especially with shorter takt times. (iv) Logistic solutions must align and be developed in parallel with the takt plan. This includes considering context-specific factors such as space utilization and material flow. (v) Increased support for management follow-up using digital solutions and visualization techniques improves communication and workflow, especially when transitioning to daily takt.
Although the case study offers valuable insights, its application and generalizability are limited by contextual factors, subjective data sources, market conditions, and a lack of broader research on the topic. Future research on shorter takt times should include more case studies and follow projects over a longer period to better understand long-term effects and increase generalizability. Furthermore, increased research on the relationship between maturity and takt planning is recommended. | |
