Med samværsdansen som ledestjerne Kvalitativ studie av samværsdansens potensial i lederutviklingsprosesser

Abstract

Denne oppgava ser på sammenhengen mellom samværsdansens potensial og teorier på relasjonell ledelse og lederutvikling. Dette er gjort gjennom å se på hvordan samværsdansen kan skape et estetisk mulighetsrom hvor deltakerne kan lære om seg selv og relasjonelle ledelsespraksiser. Tidligere forskning viser at det er svært få studier som undersøker nettopp samværsdansen, hvermannsens kroppslige kulturarv, som potensiale for læring og kinestetisk opplevelse av relasjonelle kvaliteter som ledere bør være kjent med. Gjennom et designet undervisningsopplegg i norsk samværsdans fikk informantene oppleve å danse individuelt, i par og i gruppe. To danseøkter sørget for 7 dyktige deltakere (unge ledere) i samværsdansens estetetiske kvaliteter og strukturer. Fem intervjuer ble analysert og kategorisert i fem nøkkelord; egenutvikling, taus kunnskap, tilstedeværelse, stemning og trygghet. Disse fem nøkkelorda blir diskutert rundt hvordan de knytter samværsdansens premisser opp mot relasjonelle ledelsesteorier og kunstbasert lederutvikling metodikk. Til slutt formidles resultatet i en visjon for samværsdans og ledelse – delta i egenutvikling gjennom taus kunnskap og tilstedeværelse på dansegolvets relasjonelle og estetiske opplevelsesstemning, og oppnå psykologisk trygghet og indre livsgnist.

This thesis investigates the connections between the esthetical potential and values of Norwegian traditional couple dances and theories of relational leadership and leadership development. This have been done through a case study where a group of young leaders have been interviewed after two sessions of dancing together. This case shows the dance floor as a aesthetic workspace filled with potential for self- development and growth mind-set. Earlier research lacks specific studies on the premises of the cultural heritage of everyday life, the dance event, as a potential for rehearsing relational qualities and skills that good leaders need. A designed dance learning concept gave 7 young leaders good experiences with and skills in qualities and structures of Norwegian social dances. The interviews asked how the participant felt about their own experience in dancing together in couples, group and individually and what they learned about themselves and their leadership through dancing. Five interviews were analyzed and categorized in five keywords: Self-development, tacit knowledge, presence, mood and psychological safety. Further, theoretical discussions connect these five words to social dance concepts and knowledge, relational leadership and art-based leadership development. Finally, the results are communicated through a vision for social dance and leadership – Participate in self-development through tacit knowledge and presence on the dance floor relational aesthetical mood and achieve psychological security and find an inner light.