«Jeg tenkte at jo mindre jeg bevegde på meg, jo mindre av kroppen min synes»
Journal article, Peer reviewed
Published version
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
Abstract
Denne studien undersøker hvordan transungdom har opplevd kroppsøving i skolen. Vi søker å forstå hva barrierene i kroppsøvingsfaget består i, og hva som har skapt rom for deltakelse på tross av disse. Studien er basert på retrospektive intervju med 8 informanter mellom 17 og 25 år som på intervjutidspunktet identifiserer seg som transkjønnede. I analysen av de tidligere elevenes fortellinger benytter vi kroppsfenomenologi og Judith Butlers begrep om heteronormativitet til å forstå hvordan faget oppleves. Alle har erfaringer med tilskrevet kjønn som strukturerende prinsipp i undervisning og som utgangspunkt for hvordan de forventes å opptre og prestere. Fortellingene synliggjør at eksponeringen i faget, det å være synlig, har betydning for deres opplevelse av og deltakelse i undervisningen. Dette former og begrenser deres deltakelse på ulike måter og fremstår som en risiko for å bli «avslørt». Fysisk berøring er også ubehagelig og oppleves som en ytterligere risiko. Til slutt fremstår garderoben som en særlig barriere og risikosone som bemerker seg i deres fortellinger. Med utgangspunkt i analysen blir artikkelen avsluttet med noen betraktninger knyttet til hvilke konsekvenser denne studien bør få for utformingen av kroppsøvingsfaget.