«Jeg tenkte at jo mindre jeg bevegde på meg, jo mindre av kroppen min synes»

Abstract

Denne studien undersøker hvordan transungdom har opplevd kroppsøving i skolen. Vi søker å forstå hva barrierene i kroppsøvingsfaget består i, og hva som har skapt rom for deltakelse på tross av disse. Studien er basert på retrospektive intervju med 8 informanter mellom 17 og 25 år som på intervjutidspunktet identifiserer seg som transkjønnede. I analysen av de tidligere elevenes fortellinger benytter vi kroppsfenomenologi og Judith Butlers begrep om heteronormativitet til å forstå hvordan faget oppleves. Alle har erfaringer med tilskrevet kjønn som strukturerende prinsipp i undervisning og som utgangspunkt for hvordan de forventes å opptre og prestere. Fortellingene synliggjør at eksponeringen i faget, det å være synlig, har betydning for deres opplevelse av og deltakelse i undervisningen. Dette former og begrenser deres deltakelse på ulike måter og fremstår som en risiko for å bli «avslørt». Fysisk berøring er også ubehagelig og oppleves som en ytterligere risiko. Til slutt fremstår garderoben som en særlig barriere og risikosone som bemerker seg i deres fortellinger. Med utgangspunkt i analysen blir artikkelen avsluttet med noen betraktninger knyttet til hvilke konsekvenser denne studien bør få for utformingen av kroppsøvingsfaget.