Elevers bruk av undersetninger i formålsrettet skriving - om språklig realisering i tekster med ulike skrivhandlinger i autentiske elevtekster på 7.trinn

Abstract

I denne masteroppgaven undersøker jeg forekomsten av undersetninger i autentiske elevtekster fra som jeg har hentet ut fra Normkorpuset (u.å.a). Tekstutvalget mitt består av 119 tekster som er skrevet i forbindelse med Normprosjektet, og kan kategoriseres med fem ulike skrivehandlinger: beskrivende, forestillende, utforskende, reflekterende og overbevisende. Jeg har gjennom kvalitativ, syntaktisk analyse hentet fram et datasett som viser variabler som T-enheter, hovedsetninger, sideordninger og undersetninger (Jf. Åfarli, 2019). I den kvantitative undersøkelsen undersøker jeg variablene gjennom deskriptiv statistikk og kategoriserer tekstene ved skrivehandlingene og skriveoppgavene. Med dette gjør jeg en konseptuell generalisering om hvordan elever realiser språket gjennom skriveinstrukser som legger føringer for skrivehandlinger.

Hovedfunnet mitt er at elevenes språklige realisering i elevtekstene har ulike tendenser i de ulike kategoriseringene. Beskrivende og forestillende tekster har flere enkle setninger og færre undersetninger, og reflekterende og overbevisende tekster har færre enkle setninger og flere undersetninger. De komplekse setningene realiserer også med flere nivåer i de sistnevnte skrivehandlingene. Et annet funn er at kategoriseringen av skrivehandlinger kan være fordelaktig i en studie slik som denne ettersom det stort sett er mindre spredning i datasettet når det gjelder forekomsten av undersetninger. I tillegg finner jeg færre foranstilte leddsetninger i tekster som er mer faglig krevende, og at det generelt er lav bruk av sideordninger.

Jeg gir oppgaven en grammatikkdidaktisk bakgrunn ved å diskutere behovet for grammatikkundervisning i sammenheng med skriveopplæring. Forholdet mellom enkle og komplekse setninger kan ha konsekvens på hvordan en tekst blir vurdert. Det kan dermed en nødvendighet at elevene får språklig veiledning, men det kan diskuteres hvorvidt et metaspråk er nødvendig og om det er fordelaktig om metaspråket kun bygges gjennom skriveopplæringen.

In this master's thesis, I examine the occurrence of subordinate clauses in authentic student texts I have retrieved from the corpus Normkorpuset(u.å.a). My text selection consists of 119 texts written in connection with the Normprosjektet, and can be categorized with five different actions of writing: descriptive, imaginative, exploratory, reflective and persuasive. Through qualitative, syntactic analysis, I have produced a data set that shows variables such as T-units, main clauses, side arrangements and clauses (cf. Åfarli, 2019). In the quantitative investigation, I examine the variables through descriptive statistics and categorize the texts by the actions of writing and the writing tasks. With this, I make a conceptual generalization about how students realize language through writing instructions that provide guidelines for the action of writing.

My main finding is that the students' realization of language has different tendencies in the different categorizations. Descriptive and imaginative texts have more simple sentences and fewer subordinate clauses, and reflective and persuasive texts have fewer simple sentences and more subordinate clauses. The complex sentences are also realized with several levels in the latter. Another finding is that the categorization of writing actions can be beneficial in a study such as this as there is generally less spread in the data set when it comes to the occurrence of sub-sentences. In addition, I find fewer subordinate clauses as the head of the complementizers phrase in texts that are more academically demanding, and that there is generally little use of compound sentences.

I give the thesis a grammar didactic background by discussing the need for grammar teaching through teaching writing. The proportion between simple and complex sentences can have consequences on how a text is assessed. It may thus be necessary for students to receive linguistic guidance, but it can be debated whether a metalanguage is necessary and whether it is advantageous if the metalanguage is only built through writing training.