Elevers bruk av undersetninger i formålsrettet skriving - om språklig realisering i tekster med ulike skrivhandlinger i autentiske elevtekster på 7.trinn
Master thesis
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for lærerutdanning [3404]
Abstract
I denne masteroppgaven undersøker jeg forekomsten av undersetninger i autentiskeelevtekster fra som jeg har hentet ut fra Normkorpuset (u.å.a). Tekstutvalget mitt bestårav 119 tekster som er skrevet i forbindelse med Normprosjektet, og kan kategoriseresmed fem ulike skrivehandlinger: beskrivende, forestillende, utforskende, reflekterende ogoverbevisende. Jeg har gjennom kvalitativ, syntaktisk analyse hentet fram et datasettsom viser variabler som T-enheter, hovedsetninger, sideordninger og undersetninger (Jf.Åfarli, 2019). I den kvantitative undersøkelsen undersøker jeg variablene gjennomdeskriptiv statistikk og kategoriserer tekstene ved skrivehandlingene ogskriveoppgavene. Med dette gjør jeg en konseptuell generalisering om hvordan eleverrealiser språket gjennom skriveinstrukser som legger føringer for skrivehandlinger.
Hovedfunnet mitt er at elevenes språklige realisering i elevtekstene har ulike tendenser ide ulike kategoriseringene. Beskrivende og forestillende tekster har flere enkle setningerog færre undersetninger, og reflekterende og overbevisende tekster har færre enklesetninger og flere undersetninger. De komplekse setningene realiserer også med flerenivåer i de sistnevnte skrivehandlingene. Et annet funn er at kategoriseringen avskrivehandlinger kan være fordelaktig i en studie slik som denne ettersom det stort setter mindre spredning i datasettet når det gjelder forekomsten av undersetninger. I tilleggfinner jeg færre foranstilte leddsetninger i tekster som er mer faglig krevende, og at detgenerelt er lav bruk av sideordninger.
Jeg gir oppgaven en grammatikkdidaktisk bakgrunn ved å diskutere behovet forgrammatikkundervisning i sammenheng med skriveopplæring. Forholdet mellom enkle ogkomplekse setninger kan ha konsekvens på hvordan en tekst blir vurdert. Det kandermed en nødvendighet at elevene får språklig veiledning, men det kan diskutereshvorvidt et metaspråk er nødvendig og om det er fordelaktig om metaspråket kunbygges gjennom skriveopplæringen. In this master's thesis, I examine the occurrence of subordinate clauses in authenticstudent texts I have retrieved from the corpus Normkorpuset(u.å.a). My text selectionconsists of 119 texts written in connection with the Normprosjektet, and can becategorized with five different actions of writing: descriptive, imaginative, exploratory,reflective and persuasive. Through qualitative, syntactic analysis, I have produced a dataset that shows variables such as T-units, main clauses, side arrangements and clauses(cf. Åfarli, 2019). In the quantitative investigation, I examine the variables throughdescriptive statistics and categorize the texts by the actions of writing and the writingtasks. With this, I make a conceptual generalization about how students realize languagethrough writing instructions that provide guidelines for the action of writing.
My main finding is that the students' realization of language has different tendencies inthe different categorizations. Descriptive and imaginative texts have more simplesentences and fewer subordinate clauses, and reflective and persuasive texts have fewersimple sentences and more subordinate clauses. The complex sentences are also realizedwith several levels in the latter. Another finding is that the categorization of writingactions can be beneficial in a study such as this as there is generally less spread in thedata set when it comes to the occurrence of sub-sentences. In addition, I find fewersubordinate clauses as the head of the complementizers phrase in texts that are moreacademically demanding, and that there is generally little use of compound sentences.
I give the thesis a grammar didactic background by discussing the need for grammarteaching through teaching writing. The proportion between simple and complexsentences can have consequences on how a text is assessed. It may thus be necessaryfor students to receive linguistic guidance, but it can be debated whether ametalanguage is necessary and whether it is advantageous if the metalanguage is onlybuilt through writing training.