Planlegging og styring hos en SME i byggenæringen
Abstract
I en byggenæring preget av lav produktivitetsutvikling, jobber mange av de store norske entreprenørene med Lean-inspirerte planleggingsmetoder for å bedre flyt og produktivitet. For entreprenører som regnes som «small and medium-sized enterprise» (SME), virker det imidlertid å være varierende bruk av teknikker inspirert fra Lean Construction til å planlegge og styre prosjekter. Selv om det er utført omfattende forskning rundt Lean Construction, ser det ut til at den har hatt lite fokus på SME-er. Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke hvordan en entreprenør som anses for å være en SME, kan bedre planlegging og styring i prosjekter gjennom å benytte et system inspirert fra Lean Construction.
I denne studien sammenlignes en stor entreprenør og en SME, henholdsvis Veidekke Bygg Trøndelag og Grande Entreprenør. Veidekke har gjennom Involverende planlegging hatt en ledende rolle innen implementering av Last Planner System i Norge. Det er derfor av interesse å se på hvordan Grande kan benytte metodikken for å bedre planlegging og styring. Med bakgrunn i dette er følgende forskningsspørsmål definert:
1. Hva er forskjellene på en stor entreprenør og en SME i planlegging og styring av prosjekter? 2. Hvilke utfordringer gir planlegging og styring av prosjekter for en entreprenør som anses for å være SME, sammenlignet med en stor entreprenør? 3. Hvordan kan en SME bedre planlegging og styring av prosjekter?
For å besvare forskningsspørsmålene er det utført en kvalitativ studie. Data er samlet inn gjennom intervju, dokumentstudier og observasjon av møter. Denne dataen er diskutert opp mot tilgjengelig litteratur.
Studien viser at Veidekke bruker Involverende planlegging som planlegging- og styringsmetodikk. Ved bruk av metodikken jobber Veidekke aktivt med å få hendelser til å samsvare med planen. Grande bruker til sammenlikning en mer tradisjonell tilnærming til planlegging og styring, som i større grad bærer preg av å håndtere problemer underveis. Likevel opplever begge entreprenørene utfordringer i prosjektering med forsinkede leveranser, manglende detaljeringsgrad og liten tid til kontroll av tegningsgrunnlag. Samtidig viser studien at Involverende planlegging er en tidkrevende metodikk, som medfører høy arbeidsbelastning på funksjonærene i Veidekke. Grande som har en mindre prosjektorganisasjon, opplever også utfordringer med dette. Andre utfordringer til Grande er lite avsatt tid til planlegging, manglende engasjement til planer og brannslukking som følge av mangel på planlegging frem i tid.
For å løse utfordringene, bør Grande prioritere tid til planlegging og styring. Sentrale forbedringer kan være å involvere arbeidsleder og bas tidlig i byggeprosessen, ta i bruk lappeteknikk, planlegge bedre frem i tid og benytte Dalux i større grad. Flere av de nevnte forbedringene har en nær sammenheng med elementene i Involverende planlegging, og det konkluderes med at Grande bør ta i bruk og tilpasse denne metodikken. Med hensyn til at Grande har en mindre prosjektorganisering, bør plan- og møtestrukturen i Involverende planlegging tilpasses for å utnytte de tilgjengelige ressursene best mulig. Arbeidsfellesskap-prosjektene med Veidekke kan brukes til å gi trening i å praktisere Involverende planlegging, før det tas i bruk i Grande sine prosjekter. For å kunne tilpasse metodikken underveis og sikre oppfølging fra ledelsen, bør den implementeres i ett eller få prosjekt av gangen. In a construction industry facing challenges with low rates of productivity, many of the larger Norwegian contractors are using Lean-inspired planning methods to improve flow and productivity. Small and medium-sized enterprises (SMEs) seem to be using techniques based on Lean Construction to a varying degree when planning and managing projects. Even though there are many studies of Lean Construction, few have focused on SMEs. Therefore, the purpose of this thesis is to investigate how a contractor who is considered an SME, can improve their planning and management of projects using a system inspired by Lean Construction.
In this study, two contractors are being compared: Veidekke Bygg Trøndelag as the large contractor, and Grande Entreprenør as the SME. Veidekke has had a leading role in implementing Last Planner System in Norway through their development of Collaborative planning. For that reason, it is interesting to examine how Grande can use this method to improve planning and management. Based on this, the research questions of this thesis are:
1. What are the differences between a large contractor and an SME in planning and managing projects?2. What challenges does an SME face when planning and managing projects, compared to a large contractor?3. How can an SME improve planning and management of projects?
In order to answer these research questions, a qualitative study was conducted. The data was collected based on interviews, observations, and a document study. This data is further discussed in relation to available literature.
This study shows that Veidekke is using Collaborative planning as the method for planning and managing their projects. By the use of the method, Veidekke actively works towards that events occur according to plans. Grande, in comparison, is using a more traditional approach to planning and management. This is to a larger degree characterized by detecting deviations from the plan, so corrective action can be taken. Nevertheless, both contractors are facing challenges in the design phase related to late delivery of design documents, and little time to control the these. Additionally, this study shows that Collaborative planning is a time-consuming method, which leads to a high workload on Veidekkes construction management team. Grande, which has a smaller construction management team, are also facing challenges with high workload. Moreover, Grande faces challenges due to lack of time to plan and lack of dedication to the plan, which may result in the need of last-minute actions due to the lack of planning ahead of time.
As a solution to these challenges Grande should prioritize time for planning and management. Key improvements could be to involve foreman and group leader earlier, implement “lappeteknikk”, plan better ahead of time and extended use of Dalux. Many of the mentioned improvements are closely related to the elements of Collaborative planning. This thesis thus concludes that Grande should implement and adjust the method to fit the structure of the organization. With regards to the smaller project organization of Grande, the plan- and meeting-structure in Collaborative planning should be adjusted to make the most of their resources. Existing cooperation-projects together with Veidekke can give valuable training before Grande implements Collaborative planning in their own projects. To adjust the method and secure support from the top management in Grande, it should be implemented in only a few projects at a time.