Integrering fra et politisk perspektiv

Abstract

Min masteroppgave er en kvalitativ studie, som har undersøkt hvordan språket i ett politisk dokument former og definerer begrepet integrering. Ved bruk av kritisk diskursanalyse har studien besvart følgende problemstilling:

Hvordan forstås integrering i regjeringens integreringsstrategi «Integrering gjennom kunnskap (2019-2022)», og hvilke implikasjoner har denne forståelsen for språkopplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring?

Funnene fra studien indikerer at diskursen om arbeidsdeltagelse er et sentralt parameter for å definere en "vellykket" integrering. Strategidokumentet kobler velferdsstaten til aspekter som trygghet, fellesskap og like muligheter innen utdanning og arbeid. Analyseresultatene understreker betydningen av norskspråklige ferdigheter for samfunnsdeltagelse, men viser også til en manglede vektlegging av felles innsats i læringsprosesser.

Det er en uklarhet rundt myndighetenes rolle i integreringsprosessen, i kontrast til de mange forventningene som plasseres på enkeltpersoner. Med intensjon om å fremme utdanning, fremstilles elever som aktive og engasjerte. Så vel som deres sårbarhet og risikoen for eksklusjon dersom kravene til språkferdigheter ikke møtes. Gjennom min analyse og diskusjon belyses kompleksiteten som ligger i dokumentets språklige mønstre, og hvordan disse bidrar til å forme oppfatninger om integrering og språkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring.

My master`s thesis constitutes a qualitative study that has investigated how the language within a political document shapes and defines the concept of integration. Employing critical discourse analysis, the study has addressed the following research question:

How is integration understood within the government`s integration strategy "Integration through knowledge (2019-2022", and what impact does this understanding have for language education offered to minority language student in upper secondary education?

The findings of the study indicate that the discourse on workforce participation serves a central parameter in defining a "successful" integration. The strategy document links the welfare state to aspects such as security, community, and equal opportunities in education and employment. The analysis results emphasize the importance of Norwegian language skills for social participation but also highlight a lack of emphasis on collective efforts in the learning processes.

There exist ambiguity regarding the government's role in the integration process, contrasting with the numerous expectations placed on individuals. With the intent to promote education, students are depicted as active and engaged, alongside their vulnerability and the risk of exclusion if the language proficiency requirements are not met. Through my analysis and discussion, the complexity inherent in the linguistic patterns of the document are illuminated, demonstrating how these contribute to shaping perceptions about integration and language education for minority language students in upper secondary education.