Integrering fra et politisk perspektiv
Abstract
Min masteroppgave er en kvalitativ studie, som har undersøkt hvordan språket i ettpolitisk dokument former og definerer begrepet integrering. Ved bruk av kritiskdiskursanalyse har studien besvart følgende problemstilling:
Hvordan forstås integrering i regjeringens integreringsstrategi «Integreringgjennom kunnskap (2019-2022)», og hvilke implikasjoner har denne forståelsenfor språkopplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever i videregåendeopplæring?
Funnene fra studien indikerer at diskursen om arbeidsdeltagelse er et sentralt parameterfor å definere en "vellykket" integrering. Strategidokumentet kobler velferdsstaten tilaspekter som trygghet, fellesskap og like muligheter innen utdanning og arbeid.Analyseresultatene understreker betydningen av norskspråklige ferdigheter forsamfunnsdeltagelse, men viser også til en manglede vektlegging av felles innsats ilæringsprosesser.
Det er en uklarhet rundt myndighetenes rolle i integreringsprosessen, i kontrast til demange forventningene som plasseres på enkeltpersoner. Med intensjon om å fremmeutdanning, fremstilles elever som aktive og engasjerte. Så vel som deres sårbarhet ogrisikoen for eksklusjon dersom kravene til språkferdigheter ikke møtes. Gjennom minanalyse og diskusjon belyses kompleksiteten som ligger i dokumentets språkligemønstre, og hvordan disse bidrar til å forme oppfatninger om integrering ogspråkopplæring for minoritetsspråklige elever i videregående opplæring. My master`s thesis constitutes a qualitative study that has investigated how thelanguage within a political document shapes and defines the concept of integration.Employing critical discourse analysis, the study has addressed the following researchquestion:
How is integration understood within the government`s integration strategy"Integration through knowledge (2019-2022", and what impact does thisunderstanding have for language education offered to minority language studentin upper secondary education?
The findings of the study indicate that the discourse on workforce participation serves acentral parameter in defining a "successful" integration. The strategy document links thewelfare state to aspects such as security, community, and equal opportunities ineducation and employment. The analysis results emphasize the importance of Norwegianlanguage skills for social participation but also highlight a lack of emphasis on collectiveefforts in the learning processes.
There exist ambiguity regarding the government's role in the integration process,contrasting with the numerous expectations placed on individuals. With the intent topromote education, students are depicted as active and engaged, alongside theirvulnerability and the risk of exclusion if the language proficiency requirements are notmet. Through my analysis and discussion, the complexity inherent in the linguisticpatterns of the document are illuminated, demonstrating how these contribute to shapingperceptions about integration and language education for minority language students inupper secondary education.