Hvordan sikre gode avhendinger mellom vognene i takttoget

Abstract

Det siste tiåret har taktplanlegging opplevd økt oppmerksomhet innen miljøet for Lean construction og byggebransjen som helhet. Ved å dele prosjekter inn i taktområder og arbeidspakker som kan gjennomføres med fast frekvens, er taktplanlegging en metode for å strukturere produksjonen, med mål om å skape kontinuerlig flyt i prosjekter. Taktplanlegging illustreres ofte med et tog som beveger seg gjennom prosjektet, der hver vogn representerer en arbeidspakke. Hvis en vogn stopper, vil hele toget stoppe. Prosessen der en vogn er ferdig i et taktområde og neste vogn overtar området, blir i denne oppgaven omtalt som «avhending». Dersom det oppstår problemer med avhendingene, kan det forårsake forsinkelser og hindre kontinuerlig flyt. Litteraturen innenfor taktplanlegging sier lite om hvordan avhendinger bør gjennomføres og hvordan man kan legge til rette for gode avhendinger. Oppgaven er skrevet i samarbeid med entreprenørkonsernet Consto, som har benyttet taktplanlegging i en årrekke og ønsket å forbedre metoden sin ytterligere. Formålet til oppgaven var derfor å undersøke avhendinger ved taktproduksjon og svare på problemstillingen: Hvordan kan man sikre gode avhendinger mellom vognene i takttog i Constos prosjekter? For å svare på problemstillingen ble det gjennomført et strukturert litteraturstudie for å avdekke hva litteraturen hadde å si om avhendinger. Videre ble det gjennomført et casestudie av prosjektet Nye Hammerfest Sykehus for å se nærmere på prosessen med avhendinger i Constos prosjekter. Casestudiet besto av intervjuer av representanter for forskjellige aktører involvert i taktplanen, støttet opp av et begrenset dokumentstudie av dokumenter fra prosjektet tilknyttet taktplanlegging. Consto har en strategi om å benytte taktplanlegging i alle sine prosjekter og har utviklet en arbeidsmetode kalt Involverende Bygging i Consto (IBC), som gir retningslinjer for hvordan taktplaner bør utformes og følges opp. Ved utforming av taktplanen er blant annet involvering av de utførende viktig. Oppfølging av produksjonen blir gjort med en rekke møter, blant annet et kort daglig møte for å koordinere aktørene og avdekke problemer tidlig. Med bakgrunn i taktplanlegging ved Nye Hammerfest Sykehus identifiserte studien fire suksessfaktorer for bruk av taktplanlegging: god planlegging, involvering av utførende, oppfølging under gjennomføringen og god kommunikasjon mellom aktørene. For å sikre god avhending av taktområder kan man se på problemene som oppstår ved avhending som symptomer på andre underliggende problemer. For å håndtere problemene har man derfor to alternativer, enten å hindre problemene i å oppstå, eller å lindre dem når de har oppstått. Det beste er å gjøre forebyggende tiltak rettet mot årsakene til at problemene oppstår. Når dette ikke er mulig, kan det iverksettes tiltak for å begrense effektene av problemene. Problemer med avhending var hovedsakelig forårsaket av at arbeid ikke ble fullført i tide til avhending. Dette hadde igjen røtter i manglende materialer, utilstrekkelig bemanning eller at foregående arbeider ikke var fullført. Forebyggende tiltak adresserer disse problemene, for eksempel gjennom bruk av buffere eller hyppig oppfølging av framdriften. Tiltak for å begrense virkningen kan være å prioritere arbeid som andre er avhengige av, eller å nekte å overta taktområdet. Kommunikasjon mellom vognene ble også fremhevet som en nøkkel til mer fleksibel håndtering av problemer.

In the past decade, takt planning has gained increased attention within the Lean construction community and the construction industry as a whole. Takt planning is a method to structure production with the aim of achieving continuous flow in projects by dividing projects into takt areas and work packages that can be executed at a fixed frequency. Takt planning is often illustrated by a train moving through the project, where each wagon represents a work package. If one wagon stops, the entire train stops. The process where one wagon completes work in a takt area and the next carriage takes over the area is referred to as "handoff" in this study. Problems with handoffs can cause delays and hinder continuous flow. However, the literature on takt planning provides limited guidance on how handovers should be conducted and how to facilitate effective handovers. This study was conducted in collaboration with construction company Consto, which has been utilizing takt planning for many years, and aimed to further improve their method through this study. The purpose of the study was to examine handoffs in takt production and address the research question: How can good handovers between carriages in takt trains be ensured in Consto's projects? To answer this research question, a structured literature review was conducted to explore what the literature had to say about handoffs. Additionally, a case study of the New Hammerfest Hospital project was carried out to examine the handover process in Consto's projects. The case study involved interviews with representatives from various stakeholders involved in the takt planning, supported by a limited document study of project documents related to takt planning. Consto has a strategy to implement takt planning in all their projects and has developed a method called Involverende Bygging i Consto (IBC), which provides guidelines on how takt plans should be designed and followed up. In the method, involvement of the stakeholders is important during the takt planning process. Production is monitored through a series of meetings, including a brief daily meeting to coordinate the stakeholders and identify issues early on. Based on takt planning at Nye Hammerfest Hospital, the study identified four success factors for the use of takt planning: good planning, involvement of the stakeholders, follow-up during construction, and effective communication between stakeholders. To ensure proper handover of takt areas, problems that arise during handovers should be seen as symptoms of underlying issues. To address these problems, there are two alternatives: either prevent the problems from occurring or alleviate them once they have arisen. The best approach is to implement preventive measures aimed at addressing the root causes of the problems. When prevention is not possible, measures can be taken to limit the effects of the problems. Issues with handovers were primarily caused by work not being completed in time for handover, which, in turn, stemmed from factors such as missing materials, inadequate staffing, or unfinished preceding tasks. Preventive measures tackle these problems include, using buffers or closely monitoring progress. Measures to limit the impact can include prioritizing work that others depend on or refusing to take over the takt area. Effective communication between wagons was also highlighted as a key factor for more flexible problem handling.