The Challenge of Rehabilitating Relocated Listed Heritage Buildings: Requirements, Current Standards and Opportunities

Abstract

Som følge av klimaendringer er det knyttet nye og forsterkede utfordringer til bevaringen av bygninger og bygningsmiljøer. Til tross for disse utfordringene er rehabilitering av eksisterende bygninger et viktig grep for å spare energi og redusere miljøpåvirkningen fra bygg- og anleggsbransjen. I denne sammenhengen er vern av bygningers kulturhistoriske verdi gjennom bruk et vesentlig prinsipp for forvaltningen av kulturminner. Disse byggene møter imidlertid sjeldent kravene og standardene som stilles til energi og komfort. Denne studien evaluerer tre vernede trønderlån i Ørland kommune som skal flyttes og dermed også rehabiliteres i henhold til dagens norske krav og standarder. Følgelig evaluerer denne studien mulige løsninger og utfordringer knyttet til energioppgradering og bevaringen av byggenes kulturhistoriske verdier.

Studien legger frem løsninger til rehabiliteringen av de tre trønderlånene basert på litteraturstudier, fukt- og varmesimuleringer, samt energisimuleringer. Løsningene inkluderer etterisolering av yttervegger og kalde loft med mineralull, vakuumisolasjonspanel (VIP) og aerogel. I tillegg vurderes mulighetene for renovering av vinduene, samt implementeringen av bygningsintegrerte solceller (BIPV). Til slutt simuleres potensialet for energibesparelser ved ulike rehabiliteringstiltak på hvert av de tre husene.

Et nytt fundament grunnet flytting, og etterisolering av det kalde loftet er gjennomførbare rehabiliteringstiltak som samtidig bevarer det arkitektoniske utrykket og autentisiteten. Når det gjelder etterisolering av ytterveggene er utvendig isolering fordelaktig med tanke på fukt og plassbesparelse, men det er da viktig å vurdere eventuelle tap av kulturhistoriske verdier. Alternativt kan innvendig isolering med aerogelmatter være en gjennomførbar løsning, blant annet på grunn av liten tykkelse. Å utbedre de gamle originalvinduene med innvendige varevinduer kan være en like god løsning som å bytte ut alle vinduene med nye, samtidig som det er anbefalt for kulturhistorisk bevaring. Implementering av BIPV kan bidra til at byggene møter dagens krav til netto energibehov. Dersom BIPV benyttes, er det anbefalt at de etterligner en akseptert taktekking fra gjeldene reguleringsplan for å imøtekomme bygningenes arkitektoniske estetikk og autentisitet, som for eksempel skifer.

Denne studien gir en innsikt i og anbefalinger til rehabiliteringen av vernede trønderlån ved å adressere deres energieffektivitet samtidig som kulturminner bevares. Funnene viser at det er mulig å oppnå dagens energikrav når vernede bygninger rehabiliteres, men det er essensielt å merke seg at hvert bygg er unikt og at hvert tilfelle må vurderes individuelt. Likevel kan funnene være egnet for lignende prosjekter.

Climate change presents new and intensified challenges for the preservation of buildings and built environments. Despite these challenges, rehabilitation of existing buildings remains a viable solution to save energy and to reduce the environmental impact from the building sector. In this context, protecting the cultural and historic value of buildings through use is a significant principle in cultural environment management. However, listed historic buildings often fall short of current standards for energy and comfort. This study evaluates three listed farmhouses in Ørland Municipality which are going to be relocated and rehabilitated according to current Norwegian standards and requirements. Accordingly, the study assesses possible solutions and challenges regarding energy upgrading and restoration while preserving their historic features and cultural heritage.

The study suggests solutions for the rehabilitation of the three farmhouses based on literature studies, and both hygrothermal and energy simulations. These solutions include post-insulation of external walls and above the framework of joists against the cold attic with mineral wool, vacuum insulation panels (VIP), and aerogel blankets. Additionally, fenestration renovation options and the potential for implementation of building integrated photovoltaics (BIPV) are reviewed. Lastly, simulations of multiple energy-saving measures for each of the farmhouses are conducted.

A new foundation due to the relocation, together with post-insulation of the cold attic are feasible measures considering the preservation of the architectural appearance and authenticity. Regarding the external walls, post-insulating externally is preferable considering moisture and space savings. However, it is important to consider any possible loss of cultural heritage value. Alternatively, internal insulation with aerogel blankets may be a feasible solution due to its small thickness. Enhancing old original windows with secondary glazing may be an equally good solution compared to total windows replacement, and is recommended for cultural preservation. Implementation of BIPV can help meet the net energy demand requirement. Nevertheless, it is recommended that the BIPV resembles an accepted roofing material from the regulatory requirements, e.g., slates, to accommodate the building’s architectural aesthetics and authenticity.

This study provides insight and recommendations for the rehabilitation of three listed traditional farmhouses in Trøndelag County, addressing energy efficiency while preserving their cultural significance. The findings show that it is possible to achieve today’s energy requirements when rehabilitating listed heritage buildings, but it is essential to note that each building is unique, and a case-by-case approach is needed. Nevertheless, the findings can be applicable for a general energy upgrading of heritage buildings.