| dc.description.abstract | Gode estimat er noe byggebransjen er avhengig av å gi, ettersom estimatene ofte er styrende for byggeprosjekt. For å gi estimat benyttes det i dag ulike fremsynsmetoder. Wisdom of crowds har vist seg å være en metode som gir svar med oppsiktsvekkende stor grad av presisjon for en rekke problem. Likevel er det lite litteratur om hvordan fenomenet anvendes i dagens byggebransje. Masteroppgavens hensikt er å besvare problemstillingen: «Hvordan kan wisdom of crowds brukes til å minimere kostnadsrisiko?».
Problemstillingen tar for seg temaene wisdom of crowds og kostnadsrisiko i byggebransjen. For å skaffe en oversikt over eksisterende litteratur om temaene har det blitt gjennomført en litteraturstudie. Et eksperiment har blitt utført for å skaffe empirisk data. Eksperimentet gikk ut på at én superekspert og 33 ingeniørstudenter skulle gi kostnadsestimat for en totalentreprise for et kombinert kontor- og undervisningsbygg. De 33 studentene var fordelt på fire mindre flokker. Kontor- og undervisningsbygget er et ekte prosjekt, og inngår som en del av Norsk havteknologisenter. Estimatene til supereksperten og studentene ble hentet inn ved hjelp av en Mentimeter-presentasjon. Presentasjonen inneholdt kun utvalgte deler av tilbudsunderlaget for totalentreprisen. Supereksperten og de 33 studentene ga ett estimat hver i to runder, i sum to estimat hver. Mellom den første og den andre runden fikk supereksperten og studentene opplysninger om pris for tidligere prosjekt.
I resultatdelen ble det for begge rundene regnet ut et aritmetisk gjennomsnitt og medianen av estimatene studentene ga. Dette ble gjort for hver av de fire flokkene av studenter og for en flokk bestående av estimatene til alle studentene.
Resultatene til supereksperten og de 33 studentene har blitt analysert. Analysen har sett på kostnadsestimatene til supereksperten og de 33 studentene, samt estimat for totalentreprisen gitt av byggherren (Statsbygg) og tilbudspriser fra tre ulike entreprenører. Ettersom totalentreprisen ikke er ferdig, vil det være umulig å si hva den faktiske prisen for byggeprosjektet blir. Derfor er entreprenørenes priser det nærmeste den aktuelle totalentreprisen kommer en pris. Dermed ble entreprenørenes priser valgt som sammenligningsgrunnlag for estimatet til Statsbygg, estimatene til supereksperten og estimatene til studentene. Medianen for flokken bestående av alle studentene var i den andre runden nær entreprenørenes priser. Statsbyggs estimat var også nær entreprenørenes priser. Supereksperten har gitt det minst presise estimatet. Likevel kan det ikke utelukkes at supereksperten har gitt pris for hele prosjektet, og ikke bare for totalentreprisen.
Presise estimat ble også observert for to av de fire mindre flokkene av studenter. Imidlertid har det blitt konkludert med at usikkerheten forbundet med gjennomsnittet av estimatene er høyere for mindre flokkstørrelser enn for større flokkstørrelser.
Supereksperten og studentene fikk i eksperimentet kun overordnet informasjon om totalentreprisen. I den første runden hadde supereksperten og studentene en top-down-tilnærming. I den andre runden ble top-down-tilnærmingen kombinert med et utsideperspektiv, ettersom priser for andre prosjekt ble gjort kjent. Det ble konkludert med at kombinasjonen av en top-down-tilnærming og utsideperspektivet har vært en medvirkende årsak for at medianen til studentene har vært nær entreprenørenes priser. På bakgrunn av dette anbefales det å bruke wisdom of crowds for estimeringsoppgaver hvor det foreligger lite tilgjengelig informasjon.
Diskusjonen har pekt på at ved å bruke wisdom of crowds har bias som ofte inntreffer i estimeringsprosesser i byggebransjen blitt eliminert. Det ble konkludert med at flokkmentalitet, underestimering, overoptimisme og the planning fallacy er bias som motvirkes ved å bruke wisdom of crowds. Dog har diskusjonen av resultatene avslørt at det er sannsynlig at supereksperten og studentene i dette eksperimentet har blitt påvirket av forankring. Forankringen knyttes til at det er sannsynlig at deltakerne har sett medieoppslag for kostnadene til hele Norsk havteknologisenter.
Det ble i analysen konstatert at usikkerheten forbundet med gjennomsnittet av estimatene var høyere for mindre flokkstørrelser enn for større flokkstørrelser. Derfor vil et tiltak for å redusere risiko være å inkludere flere personer i flokken når wisdom of crowds brukes. Flokkstørrelsen bør justeres etter risikoen forbundet med hva som skal estimeres. Det ble konkludert med at digitale verktøy har gjort det lettere enn noen gang å inkludere personer i flokken. Basert på drøftingen er det kommet frem at uerfarne personer er godt egnet for å justere flokkstørrelsen. | |
| dc.description.abstract | Good estimates are something the construction industry depends on giving, as estimates often guide construction projects. To provide estimates, various foresight methods are currently used. Wisdom of crowds has proven to be a method that provides answers with startling degrees of precision for a variety of problems. Nevertheless, there is little literature on how the phenomenon is applied in today's construction industry. The purpose of the master's thesis is to answer the question: "How can the wisdom of crowds be used to minimize cost risk in today's construction industry?".
The issue addresses the topics of wisdom of crowds and cost risk in the construction industry. In order to obtain an overview of existing literature on the topics, a literature review has been conducted. An experiment has been conducted to obtain empirical data. The experiment involved one super expert and 33 engineering students providing cost estimates for a turnkey contract for a combined office and teaching building. The 33 students were divided into four smaller crowds. The office and teaching building is a real project, and is part of the Norwegian Centre for Ocean Technology. The estimates of the super expert and the students were collected using a Mentimeter presentation. The presentation contained only selected parts of the tender basis for the turnkey contract. The super expert and the 33 students gave one estimate each in two rounds, in total two estimates each. Between the first and second round, the super expert and the students received information about the prize for previous projects.
In the results section, an arithmetic mean and the median of the estimates given by the students were calculated for both rounds. This was done for each of the four smaller crowds of students and for a crowd consisting of the estimates of all the students.
The results of the super expert and the 33 students have been analyzed. The analysis has looked at the cost estimates of the super expert and the 33 students, as well as estimates for the turnkey contract given by the developer (Statsbygg) and bid prices from three different contractors. Both Statsbygg and the contractors had access to the entire tender documentation when they prepared estimates and tenders respectively. As the turnkey contract is not finished, it will be impossible to say what the actual price of the construction project will be. Therefore, the contractors' prices are the closest the relevant turnkey contract comes to a price. Thus, the contractors' prices were chosen as a basis for comparison for Statsbygg's estimate, the estimates of the super expert and the estimates of the students. The median for the crowd of all the students in the second round was close to the contractors' prices. Statsbygg's estimate was also close to the contractors' prices. The super expert has given the least precise estimate. Nevertheless, it cannot be ruled out that the super expert has given a prize for the entire project, and not just for the turnkey contract.
Precise estimates were also observed for two of the four smaller crowds of students. However, it has been concluded that the uncertainty associated with the mean of the estimates is higher for smaller crowd sizes than for larger crowd sizes.
In the experiment, the super expert and the students received only general information about the turnkey contract. In the first round, the super expert and students had a top-down approach. In the second round, the top-down approach was combined with an outside perspective, as prices for other projects were announced. It was concluded that the combination of a top-down approach and the outside perspective has been a contributing factor to the median of the students being close to contractors' prices. Considering this, it is recommended to use wisdom of crowds for estimation tasks where little information is available.
The discussion has pointed out that by using the wisdom of crowds, bias that often occurs in estimation processes in the construction industry has been eliminated. It was concluded that herd mentality, underestimation, over-optimism, and the planning fallacy are biases countered by using the wisdom of crowds. However, the discussion of the results has revealed that it is likely that the super expert and the students in this experiment have been influenced by anchoring. The anchor is linked to the fact that it is likely that the participants have seen media reports about the costs of the entire Norwegian Ocean Technology Centre.
The analysis found that the uncertainty associated with the mean of the estimates was higher for smaller crowd sizes than for larger crowd sizes. Therefore, one measure to reduce risk would be to include more individuals in the crowd when using the wisdom of crowds. Crowd size should be adjusted according to the risk associated with what is to be estimated. It was concluded that digital tools have made it easier than ever to include people in the crowd. Based on the discussion, it has emerged that inexperienced people are well suited for adjusting the crowd size. | |
