Kontrahering av sirkulære anskaffelser

Abstract

I dag utnytter byggebransjen 40 % av alle ressurser som tilføres økonomien, og er med andre ord en storforbruker av ressurser. Sirkulære anskaffelser skal bidra til å lukke kretsløpet til materialer ved å utnytte ressurser på nytt, resirkulere materialer og finne nye måter å utnytte de på. Ved å kontrahere sirkulære anskaffelser i stedet for lineære anskaffelser har byggherrer en betydelig rolle i overgangen til en sirkulær byggebransje.

Masteroppgaven har som formål å undersøke påvirkningen av sirkulære anskaffelser på kontrahering i byggebransjen. Gjennom en litteraturstudie og syv semistrukturerte intervjuer med erfarne byggherre, ble dagens kontraheringsprosess for sirkulære anskaffelser, samt forskjellene mellom lineære og sirkulære anskaffelser undersøkt. Videre ble også tiltak for å løse utfordringer som hindrer sirkulære anskaffelser undersøkt.

Litteraturen viser at det essensielt å foreta et skifte fra lineær til sirkulær økonomi. Byggebransjen fremkommer som hovedområde i Norges strategi for sirkulær økonomi. Det viser seg at det er både behov og potensial for økt sirkularitet i bransjen. Noen av de kartlagte barrierene er regulatorisk og politiske, kunnskap og kultur, og økonomiske. Offentlig sektor har en viktig rolle i overgangen til en sirkulær byggebransje, både for å løse enkelte utfordringer vi står ovenfor, samt kontrahere flere sirkulære anskaffelser.

Fra intervjuene avdekkes det at de private og offentlige byggherrene, hver for seg, har relativt lik kontraheringsprosess. Det fremkommer at både markedsdialog og prekvalifisering anbefales når det skal kontraheres sirkulære anskaffelser. Det er flere forskjeller som blir belyst mellom kontrahering av lineære og sirkulære anskaffelser. De mest fremtredende forskjellene viser seg å være tidlig involvering av entreprenør og utførende aktører og økt ressursbruk. Avslutningsvis er det flere barrierer som vanskeliggjør kontrahering av sirkulære anskaffelser, hvor flere av de samsvarer med litteraturen. Det tyder på barrierene som ble belyst i 2020 fortsatt er like relevante nå, og det er tydelig at det er behov for å gjøre noe med dem.

Masteroppgaven konkluderer med at utfordringene er nødt til å løses for å øke etterspørsel av sirkulære anskaffelser. Dersom tiltak igangsettes, kan dette skape en domino-effekt. Til syvende og sist er myndighetene nødt til å ta ansvar og vise vilje til handling for å fremme sirkulære anskaffelser, samt oppføre seg som det forbildet de påstår at de ønsker å være. Kontraheringsprosessen tyder ikke på å være særdeles ulik fra lineære anskaffelser. Den største forskjellen fremstår å være større bruk av samspill for å åpne opp for bedre forståelse, kunnskapsdeling og samarbeid. Dette er nødvendig for å kontrahere flere sirkulære anskaffelser. For å fremme sirkulære anskaffelser må tiltak iverksettes, oppfatninger må endres og samspill, spesielt tidlig involvering av entreprenør, bør vurderes som sentrale faktorer.

For videre forskning anbefales det å se videre på ressursbruk i forbindelse med sirkulære anskaffelser. Det kan også være fordelaktig å gjennomføre en omfattende studie av kontraheringsprosessen som inkluderer synspunktene til entreprenører og rådgivere.

Today, the construction industry utilizes 40 % of all resources that are put into the economy and is known for its significant resource consumption. Circular procurement aims to close the material loop by reusing resources, recycling materials, and finding new ways to utilize resources. By contracting circular procurement instead of linear procurement, owners play a crucial role in transitioning to a circular construction industry. The purpose of the master’s thesis is to examine the impact of circular procurement on contracting in the construction industry. Through a literature review and seven semi-structured interviews with experienced contractors, the current contracting process for circular procurement, as well as differences between linear and circular procurement, were investigated. Furthermore, measures to address challenges that hinder circular procurement were also examined.

The literature highlights a need for a shift from a linear to circular economy, with the construction industry being a key focus area in Norway’s circular economy strategy. Moreover, there is both a need and potential for increased circularity within the industry. Several barriers have been identified, including regulatory and political, knowledge and culture, and economical challenges. The public sector plays a vital role in facilitating the transition to a circular construction industry by addressing these challenges and contracting circular procurement.

The interviews reveal that both private and public owners have relatively similar procurement processes. It is recommended to engage in market dialogue and prequalification when procuring circular procurement. Several differences between contracting linear and circular procurement were highlighted, notably early involvement of contractors and other stakeholders, as well as increased resource utilization. Lastly, there are several barriers that hinder the contracting of circular procurement, many of which align with the existing literature. This suggests that the barriers identified in 2020 are still relevant, and action needs to be taken to address them.

The master’s thesis concludes that challenges need to be addressed in order to increase the demand for circular procurement. If measures are implemented, this can create a domino effect. Ultimately, the responsibility lies with the government to demonstrate willingness to promote circular procurement and act as the role model they claim to be. The contracting process does not appear to differ significantly from linear procurement, with the main difference being the increased use of collaboration to enhance understanding, sharing of knowledge, and cooperation which are essential for contracting more circular procurement. To promote circular procurement, actions need to be taken, perceptions must be changed, and collaboration, particularly early involvement of contractors, should be considered essential factors.

Further research is recommended to explore resource utilization in-depth. Additionally, a comprehensive study of the contracting process for circular procurement, incorporating the perspectives of contractors and consultants, should be conducted.