Hvilken erfaring har en med prosess og resultat i utforming av Kolvikbakken u. skole.

Abstract

Sammendrag Ålesund kommune har bygd flere nye skolebygg siste årene som er ulike i form og innhold. Jeg har vært nysgjerrig på årsak til dette og samtidig vært nysgjerrig på resultat, sett opp mot brukskvalitet for brukerne av byggene. Med dette som bakgrunn har jeg kartlagt erfaringer og resultat fra prosessene rundt bygging og bruk av en ny ungdomsskole i Ålesund. Har sett på hvordan byggeprosessen har vært gjennomført og hvordan bygget fungerer for elever og lærere. Bakgrunnen har vært basert på ønske om å gi Ålesund kommune innspill for framtidig arbeid med programmering og bygging av nye skoler og ved rehabilitering av eksisterende bygg. Resultatene forventes å ha mye lokal verdi, men vil også ha nytteverdi for andre utviklere av skolebygg. Følgende problemstilling har vært stilt: Hvilken erfaring har en med prosess og resultat i utforming av Kolvikbakken ungdomsskole? For å kunne svare opp problemstillingen har det vært utformet forskningsspørsmål: o Hvilke føringer ligger til grunn ved planlegging og bygging av skolebygg? o Hvilke erfaringer har man fra gjennomføring av byggeprosjektet? o Hvordan oppleves brukskvaliteten for elever og lærere ved skolen? For å finne svar på problemstilling og forskningsspørsmål har jeg gjennomført kvalitative metoder som intervju, gåtur, observasjoner og dokumentstudier. Som kvantitativ undersøkelse er det gjennomført spørreundersøkelser blant elever og lærere. Resultatet av studiet viser at der er få direkte nasjonale føringer for form og innhold i skolebygg, men flere lover og forskrifter legger føringer i forhold til brukergrupper, materiell og tekniske krav. Der er også få lokale føringer i Ålesund kommune, foruten om indirekte føringer fra Kommuneplanen, en Areal- og funksjonsplan og en Bygge teknisk håndbok. Resultatet av planlegging og utvikling av skolebygg synes å framkomme i et samspill mellom eier, arkitekt og brukere. Byggherre representant for skoleprosjektet ønsker flere lokale føringer fra eier, som kan lette planlegging og utvikling, men som fortsatt ivaretar medbestemmelser fra brukerne. Skolen registreres skader på interiør og eksteriør etter kort tids bruk. Det anbefales at styringsgruppene for prosjekter i større grad samarbeider med FDV avdelingen i kommunen når beskrivelser skal utformes og valg og evaluering av løsninger skal gjøres. Resultatet av samarbeidet samles i Bygge teknisk håndbok som «Best praksis» for kommunen. Kommunens etablering av Retningslinjer for byggeprosjekter, med beslutning om bruk av gjennomføringsmodellen Neste Steg, synes å være viktig og riktig valg. Entreprisemodellen Totalentreprise med samspill, synes å ha fungert godt i prosjektet, og noe av suksessfaktorene har vært tillit og løsningsorientert samarbeid blant partene. Det anbefales at kommunen prioriterer å utvikle tilpasningsdyktige bygg i framtiden og at kriteriet vektlegges i anbud. Byggene forventes å få lengere levetid enn bygg med mindre tilpasningsdyktighet. Det anbefales også at kommunen, ved utforming av målsettinger for byggeprosjekter, samkjører disse med målsettinger fra Kommuneplanen. Resultatet etter evaluering av brukskvalitet blant brukerne viser at både lærere og elever er godt fornøyd med skolen. Begge gruppene er spesielt fornøyd med Planløsning og utforming, At skolen gir et god image og At skolen støtter arbeidsprosesser. Elevene er minst fornøyd med Innemiljøet, mens lærerne scoret lavest på Utstyr.

Summary Ålesund municipality has built several new school buildings in recent years, of which all differ in form and content. I have been curious about the reason behind this and at the same time about the result, compared to the quality of use for the users of the buildings. Having this thought as a background, I have examined/studied the experiences and results from the processes regarding the construction and use of a new secondary school in Ålesund. I have observed/studied how the construction process has been carried through/fulfilled and how the building functions for pupils and teachers. The reason for this study has been based on the desire/wish to provide an input for Ålesund municipality regarding future work with the programming/planning and construction of new schools and the rehabilitation of existing buildings. The results of this study are expected to have a significant value for the local urban/real estate environment but will also provide useful information for other developers of school buildings. The following main question has been posed: What experience does one have with process and result in the design of Kolvikbakken secondary school? To be able to answer this matter, the following research questions have been formulated: o Which guidelines are fundamental for planning and building school buildings? o What experiences/expertise does one have from carrying out/accomplishing a construction project? o How are the students and teachers that are using the school experiencing the quality of use? To find answers to the and research questions, I have carried out qualitative methods such as interviews, walks/hikes, observations and document studies. As a quantitative survey, I have been conducting a questionnaire survey among pupils and teachers. The results of the study show that there are few direct national guidelines regarding the form and content of school buildings, but there are several laws and regulations that lay down guidelines in relation to user groups, materials, and technical requirements. There are also a few local guidelines in Ålesund municipality, besides indirect guidelines from the Municipal Plan, the Area and Functional Plan and the Construction Technical Handbook. The result of planning and development of school buildings seems to emerge from an interaction between owner, architect, and users. The owner’s representative for the school project wants more local guidance from the owner, which can facilitate planning and development, and supports co-determination from the users. There is registered damage to the interior and exterior of the school after a short period of use. It is recommended that the steering groups for projects collaborate to a greater extent with the Management operation and maintenance department in the municipality when descriptions are to be drawn up and the selection and evaluation of solutions is to be made. The result of the collaboration is collected in the building technical handbook as "Best practice" for the municipality. The municipality's establishment of Guidelines for construction projects, with the decision to use the Next Step implementation model, seems to be important and the right choice. The company model Turnkey with interaction/collaboration seems to have worked well in the project, and one of the success factors has been trust and a solution-oriented cooperation between the parties. It is recommended that the municipality prioritizes developing adaptable buildings in the future and that the criterion is emphasized in tenders. The adaptable buildings are expected to have a longer lifespan than the buildings with less adaptability. It is also recommended that the municipality, when designing objectives for building projects, align/coordinate these with objectives from the Municipal Plan. The result, after evaluating the quality of use among the users, shows that both the teachers and the pupils are very satisfied with the school. Both groups are particularly satisfied with the Planning and design, That the school gives a good image and That the school supports the working processes. The pupils are the least satisfied with Indoor Environment, while the teachers scored the lowest on Equipment.