| dc.description.abstract | Økende støynivåer på grunn av urban fortetning er en økende bekymring i mange land. Langvarig støyeksponering er forbundet med en rekke helserisikoer, blant annet økt risiko for hjerteinfarkt og diabetes samt søvnforstyrrelser for å nevne noen. For å forebygge slike risikoer er det viktig med grundig lydplanlegging. Støyberegningsmodeller blir ofte brukt til å estimere A-vektede lydtrykknivåer i lydplanleggingsprosesser. Imidlertid vil ikke bruk av lydtrykknivåer alene kunne gi tilstrekkelig informasjon om psykoakustiske egenskaper ved lyd. Denne oppgaven foreslår auraliseringer som et komplement til eksisterende støyberegningsmodeller i urban lydplanlegging. Et mer spesifikt mål med oppgaven var å validere troverdigheten til auraliseringer med flere Dopplereffekter fra forbipasserende kjøretøy, sammenliknet med auraliseringer med en enkelt Dopplereffekt. Dette ble testet i forskjellige virtuelle urbane miljøer, med og uten diffraksjon, ved hjelp av et lytteforsøk. Den første delen av lytteforsøket var en paret sammenlikning mellom auraliseringer med en enkelt Dopplereffekt og auraliseringer med flere Dopplereffekter. I denne delen svarte flesteparten av deltakerne at auraliseringer med flere Dopplereffekter virket mer troverdig. En tosidig hypotesetest ved navn Fishers eksakte test ble gjort på disse resultatene, som ga en p-verdi på 0.0004. Dette antydet en statistisk forskjell mellom auraliseringer med en enkelt og flere Dopplereffekter. Dessuten ga testen en odds ratio på 0.247, som tydet på at sannsynligheten for at deltakere skulle foretrekke auraliseringer med flere Dopplereffekter var større sammenliknet med sannsynligheten for at deltakerne skulle foretrekke auraliseringer med en enkelt Dopplereffekt. I den andre delen av lytteforsøket var målet å finne en passende samplingsfrekvens av posisjonen til en lydkilde i bevegelse. Resultatet fra denne delen viste at i mer kompliserte scenarioer, for eksempel med diffraksjon, var det nødvendig med en høyere samlingsfrekvens av kildeposisjonen for å få en mer glidende overgang fra skyggesoner til ikke-skyggesoner. For enklere scenarioer så det ut til å være tilstrekkelig med samplingsfrekvenser ned til 10 Hz. I den siste delen av lytteforsøket ble det gjort opptak av bakgrunnslyder som ble lagt over auraliseringene for å se om dette gjorde auraliseringene mer troverdige. Resultatene fra en paret sammenlikning mellom auraliseringer med og uten bakgrunnslyd viste derimot ingen tegn til økt troverdighet. | |
| dc.description.abstract | Increasing noise levels due to urban densification is a major concern in many countries. Long-term noise exposure is associated with a long list of health risks, including heart attacks, diabetes, and sleep disorders, to mention a few. To mitigate such health risks, thorough urban sound planning is a must. Noise prediction models are often used to estimate A-weighted sound pressure levels in a sound planning process. Nevertheless, solitary use of sound pressure levels is not sufficient to evaluate the psychoacoustic aspect of sound. Auralizations were therefore proposed in this thesis as a complement to existing noise prediction models in urban sound planning. Moreover, a specific aim was to validate the plausibility of auralizations with multiple Doppler effects versus a single Doppler effect for pass-by vehicles. This objective was tested in different virtual urban scenes, with and without edge diffraction. A listening experiment was conducted for this purpose, and in the first part, a paired comparison between a single Doppler and multiple Doppler stimuli, the majority of the participants voted for the multiple Doppler stimuli as more plausible. A two-sided Fisher's exact test on these results gave a resultant p-value of 0.0004, indicating a significant difference in preference between single and multiple Doppler effects. Furthermore, an odds ratio of 0.247 indicated that the odds of preferring the multiple Doppler stimuli were higher than for the single Doppler stimuli.
The second part of the listening experiment intended to find an appropriate sample rate of the source position. The results showed that more complex urban scenes, e.g., with diffraction from a noise screen, required higher sampling rates to achieve more plausible auralizations with smoother transitions to shadow zones. Source position sample rates down to \SI{10}{\hertz} seemed sufficient in simple scenes.
Ambient sound was recorded and added to a set of pass-by auralizations in the last part of the listening test. A paired comparison between stimuli with and without ambient sound was carried out to check if the ambient sound made an improvement to the perceived plausibility. Increased plausibility from ambient sound could not be proved due to the small sample size. | |
