Plattformer for ombruk

Abstract

Norge har meldt inn mål om utslippsreduksjon på opptil 55% innen 2030. Dette krever umiddelbare, krevende og kraftige kutt allerede de neste par årene. Å oppnå mer sirkulære prosesser i byggebransjen har blitt ansett som et viktig virkemiddel for å nå dette målet. Ombruk er i den anledning et tiltak for å redusere ressursbehov i produksjon av nye byggematerialer, og hindre, eller utsette, at materialene blir til avfall. Å få til ombruk i byggebransjen er derimot en kompleks problemstilling. Det er mange hensyn som må tas, mange forutsetninger som må ligge til grunn og mange utfordringer som må tas hånd om. Det finnes ingen enkel løsning, men gjennom gode tiltak på tvers av aktører og faggrupper kan man sammen kan bidra til å gjøre ombruk mer kostnadseffektivt enn det er i dag. Formålet med denne oppgaven har i den anledning vært å se på hvordan plattformer kan bidra til å ressurseffektivisere ombruk. For å besvare problemstillingen har det blitt brukt tre ulike forskningsmetoder. Det er gjennomført litteraturstudie, et dokumentstudie og kvalitative intervjuer av 10 aktører, hvorav 7 av aktørene er fra ombruksplattformer og 3 aktører er brukere av plattformene. Problemstillingen besvares basert på tre utarbeidede forskningsspørsmål: 1. Hvilke barrierer for ombruk kan knyttes til plattformene? 2. Hvilken funksjon har de ulike plattformene for ombruk i dagens marked? 3. Hvilke utfordringer knyttet til plattformene begrenser utviklingen av markedet? Studien viser at markedet for ombruksmaterialer er umodent. Det er lav tilgjengelighet på ombruksmaterialer, og ikke tilstrekkelige mengder eller volumer på det som er tilgjengelig. Samtidig er etterspørselen på nasjonal basis lav. Studiet viser krevende og ressursintensive prosesser for å finne tilgengelige materialer. Leting på utallige markedsplasser, plattformer eller via bransjekontakter er manuelt tidkrevende arbeid. Prosessen vitner om et fravær av systematisering og mye tilfeldigheter. Det er identifisert at plattformene kan ha stor innvirkning på særlig tre punkter: tilgjengeliggjøring av ombruksmaterialer, systematisering av digital og fysisk infrastruktur, og bygge nettverk og knytte sammen ledd i verdikjeden. De kartlagte plattformene adresserer store deler av verdikjeden for ombruk, men møter utfordringer i samhandling på tvers av plattformene og til resten av bransjen. Det er identifisert et stort behov for standardisering av ombruksdata, samt bruk av felles formater og samme språk. En slik standardisering bør starte i ombrukskartleggingen for positive ringvirkninger i videre datastrøm. Samtidig er tidspunkt, kvalitet og brukbarhet av rapporten viktig for videre tilgjengeliggjøring. Flere aktører etterspør også en mer åpen, felles markedsplass for kjøp og salg av ombruksmaterialer, og flere initiativer er iverksatt for å adressere dette. Videre arbeid kan eksempelvis vektlegge ansvarsfordeling og forretningsmodeller i ombruksbransjen, undersøke muligheter rundt en åpen markedsplass for ombruksmaterialer eller undersøke privat-offentlig samarbeid for å realisere ombruk.

Norway has committed to a target of reducing emissions by up to 55% by 2030. This requires immediate, demanding, and substantial cuts in the next couple of years. Achieving a more circular processes in the construction industry has been recognized as an important means to accomplish this goal. Reuse is a measure to reduce the resource demand in the production of new building materials and to prevent or delay their transformation into waste. Implementing reuse in the construction industry poses a complex problem. There are numerous considerations to be taken into account, various underlying assumptions to be made, and several challenges to be addressed. There is no simple solution, but through measures involving multiple stakeholders and subject areas, it is possible to make reuse more cost-effective than it is today. The purpose of this study has been to examine how platforms can improve the resource efficiency of reuse. To address the issue, three different research methods have been employed: a literature review, a document study, and qualitative interviews with 10 actors, including 7 actors from reuse platforms and 3 users of these platforms. The issue is answered based on three established research questions: 1. What barriers to reuse can be associated with the platforms? 2. What functions do the various reuse platforms serve in the current market? 3. What challenges related to the platforms restrict market development? The study shows that the market for reusing materials is immature. There is low availability of reuse materials and inadequate quantities or volumes of what is available. Additionally, the demand on a national basis is low. The study reveals demanding and resource-intensive processes for finding available materials. Searching through numerous marketplaces, platforms, or industry contacts is a manual time-consuming task. The process indicates a lack of systematization and reliance on chance. It is identified that platforms can have a significant impact, particularly in three areas: making reuse materials available, systematizing digital and physical infrastructure, and building networks and connecting parts of the value chain. The identified platforms address substantial parts of the value chain for reuse, but face challenges in collaboration across platforms and with the rest of the industry. There is a recognized need for standardization of reuse data, including the use of common formats and terminology. Such standardization should commence with reuse mapping to generate positive effects on subsequent dataflows. Simultaneously, the timing, quality, and usability of the report are important for making the materials available on the market. Several actors also desire a more open, marketplace for the purchase and sale of reuse materials, and multiple initiatives have been initialized to address this. Future work should examine the allocation of responsibilities and business models in the reuse industry, explore possibilities for an open marketplace, or investigate public-private collaborations to realize the potential of reuse.