Samspillsvirkemidler i praksis - Casestudie av FARA

Abstract

Samspill har de siste tiårene blitt mer og mer integrert i bygge- og anleggsprosjekter og sies å være løsningen på de utfordringer som i dag bransjen står overfor. Det trekkes fram lav produktivitet, kostnadsoverskridelser, høye konfliktsnivå og et stort behov for bærekraftig utvikling som noen av utfordringene i bransjen. Samspill sies å ha positive effekter på økonomi, kvalitet, innovasjon, effektivisering, samtidig som at det legger opp til samarbeid mellom partene. Litteraturen viser at det i dag ikke finnes noen entydig definisjon av samspill og hvordan man i praksis gjennomfører samspill. Tidligere studier viser at man kan se på samspill som en sammensetning av ulike virkemidler som benyttes i kontrakter og planer for å fremme samspill. Inndelingen av samspillsvirkemidler i kontraktuelle-, organisatoriske- og kulturelle virkemidler setter strukturen videre i denne oppgaven. Problemstillingen er «Hva kan vi lære av samspillet i FARA?» og skal besvares basert på følgende forskningsspørsmål; 1. Hvilke virkemidler er benyttet i FARA-prosjektet? 2. Hva har vært effekten av de ulike virkemidlene? 3. Hvilke endringer ved virkemidlene kunne vært gjort for å forbedre effektene i samspillet? Det gås i dybden på prosjektet FARA som er et avløpsrenseanlegg som bygges for Fredrikstad kommune. Prosjektet eies og driftes av Frevar KF, som har leid inn PPM Prosjekt for prosjektledelse. Prosjektet er inndelt i 6 ulike entrepriser, derav fem av de gjennomføres som totalentreprise etter gjennomført samspill. Det er benyttet litteraturstudie for å kartlegge bakgrunn og teori for temaet, og det er videre benyttet kvalitativ studie med dokumentstudier og kvalitative intervjuer for datainnsamling. Det er totalt intervjuet 9 av 13 nøkkelpersonell både fra byggherre- og entreprenørorganisasjon. Gjennom dokumentstudier er virkemidler blitt identifisert og effektene og eventuelle forbedringspotensialer er kartlagt gjennom intervju. Resultatet viser at det er ulik oppfatning om hva samspill er og at det baseres mye på erfaringer de enkelte nøkkelpersonene har fra før. Det benyttes totalt 21 samspillsvirkemidler i prosjektet, som i en eller annen grad har hatt en betydning for gjennomføringen. Det er identifisert en relativ ny gjennomføringsmodell for prosjektet FARA som har virkemidler som skaper barrierer for tillitt og åpenhet mellom aktørene, men som viser seg å være essensielle for å nå samspillets mål og skape forutsigbarhet for byggherre. Samspill defineres som en måte gjennomføre et prosjekt på som bygger på tillitt og åpenhet, og man kan si det er mot sin hensikt da man velger å inkludere virkemidler som begrenser dette. Resultatene viser også at det er flere av virkemidlene som gir positive effekter på det som definerer et samspill, god samarbeidskultur, tillitt, åpenhet og felles motivasjon mm. Samtidig er det viktig å se virkemidlene opp mot samspillets – og FARAs målsettinger for å faktisk vurdere om de bidrar til et godt samspill. Dersom man sammenligner FARA med enn tradisjonell totalentreprise så har man i her i større grad oppnådd tillitt, åpenhet, lavere risikoforhold, samarbeid og felles målforståelse.

Partnering has become increasingly integrated into construction projects in the recent decades and is said to be a solution to the many challenges the industry currently faces. These challenges include low productivity, cost overruns, high conflict levels, and a significant need for sustainable development within the area of construction. Partnering is said to have positive effects on the economy, quality, innovation, and efficiency, while also promoting cooperation among the parties involved in a project. Existing literature lacks a clear definition of partnering and how it is implemented into projects. Previous studies indicate that partnering can be seen as a set of various elements to implement in a project to promote partnering. The categorization of partnering elements into contractual-, organizational-, and cultural elements sets the structure for further investigation in this thesis. The main purpose of this thesis is "What can we learn from FARA?" and will be answered based on the following research questions: 1. What partnering elements have been used in FARA? 2. What have been the effects of the various elements? 3. What changes to the elements could have improved the partnering effects? FARA is a project that involves the construction of a sewage treatment plant for Fredrikstad Municipality and is examined in depth. The project is owned and operated by Frevar KF. Frevar KF hired PPM Prosjekt to handle project management. The project is divided into six different contracts, with five of them implemented as a design-build contract after partnering. Several types of studies were conducted to examine the background and theory of the topic. These types of studies include a literature study as well as qualitative research methods with document studies and semi-structured interviews being key parts for data collection. A total of 9 out of 13 key personnel from both the client and contractor organizations were interviewed throughout the study. Collaboration elements were identified through the document study and their effects and potential for improvement were documented and assessed during the interviews. The results unveiled great variations of how the key personnel interprets partnering. A total of 21 collaboration elements were identified in the project, which to some extent influenced its implementation. A relatively new project delivery model for the FARA project was identified. It includes elements that create barriers for trust and openness among involved parties but are essential for achieving set collaboration goals and creating predictability for the client. Partnering is defined as a way of carrying out a project based on trust and openness, and it counteracts its purpose when choosing to include elements that limit these aspects. The results show that several elements have positive effects on what defines partnering and its core elements, such as a good culture of cooperation, trust, openness, and shared motivation. It is however important to assess the elements used in relation to the goals of partnering and FARA in order to determine if they contribute to effective partnership. Comparing FARA to traditional EPC (Engineering, Procurement and Construction) contracts unveils a higher level of trust, openness and cooperation between the involved parties, as well as lower risk and a better shared understanding of the goals.