Planlegging og oppfølging av prosjektering i ett sykehusprosjekt

Abstract

Prosjektering av sykehusbygg koster lite sammenliknet med totale livsløpskostnader og har stor påvirkning for driften av sykehuset. Det kan derfor argumenteres for at planlegging av fremdrift i prosjektering er viktig. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) har laget en veileder for Model Modenhets Indeks (MMI) som kan benyttes i planleggingen av prosjektering. Det er kun de beste bedriftene som er lengst fremme i bransjen som har prøvd metoden. Det finnes derfor lite dokumentasjon av bruken som bransjen kan lære av. Derfor er følgende forskningsspørsmål undersøkt: 1. Hvordan er fremdrift av prosjektering planlagt og fulgt opp i prosjektet? 2. Hva er erfaringen med fremdriftsplanlegging og -oppfølging av prosjektering? 3. Hvordan kan fremdriftsplanlegging og -oppfølging av prosjektering forbedres? Innhenting av informasjon og data er gjort gjennom en litteraturstudie og casestudie basert på Sykehusbygg og Skanskas forprosjekt for Ahus psykisk helsevern Nordbyhagen. Casestudiet er utført ved ni semistrukturerte intervjuer og dokumentstudier. Forfatteren har underveis i arbeidet med oppgaven blitt ansatt hos Skanska Oslo og derfor måtte være enda mer bevisst på sin objektivitet ved innhenting og fremlegging av data. Prosjektet praktiserer samlokalisering av prosjektorganisasjonen tirsdag-torsdag hver uke. Flest mulig interessenter og prosjekterende deltar i ICE-møter hver onsdag der MMI benyttes for planlegging av prosjektering. Resultatene viser delte erfaringer med bruk av metodene benyttet for fremdriftsplanlegging av prosjektering. Planleggingen av prosjektering med MMI bidrar til bedret kommunikasjon, planlegging, utførelse og kontroll. Metoden kan derimot være ressurskrevende ved dokumentasjon for fagene i hver sone og til hvert MMI-nivå. Samtidig kan MMI være fremdriftshemmende dersom tekniske systemer og bygningsdeler må ha likt MMI-nivå i samme sone. Resultatene viser at ICE-metodikken gir høy tilfredshet og forutsigbarhet av prosjekteringsmøtene som følge av enkel, men godt planlagt agenda som følges nøye. Prosjektdeltakere føler sterkere forpliktelser til tilknyttede leveranser gjennom bruk av involverende planlegging med Last Planner™ System (LPS). Prestasjonsmåling ved måling av prosent plan utført (PPU) indikerer fremdriften i prosjekteringen. Målingen er rask og anses som best av de eksisterende målingene, men trenger andre målinger for å vise hele prosjektstatusen. Det blir etterspurt målinger som viser kvaliteten i leveransene som leveres og registreres gjennom PPU. Basert på praksis, erfaringer og uttrykte forbedringer, anbefaler forfatteren tidlig involvering av interessenter i forprosjektet. Prosjektdeltakere må læres hvordan og hvorfor metoder brukes. Oppdeling og etablering av små nok leveranser, soneinndeling basert på fremdrift i produksjonsfase, aksept for ulikt MMI-nivå innad i soner, samt utarbeidelse av detaljert kravliste for hvert fag inn mot hver sone og MMI-nivå, burde forbedres. Videre burde samlokalisering kombineres med ICE oftere og utsjekk av leveranser digitalt på egenhånd burde muliggjøres. Alle prestasjonsmålingene burde benyttes til å forbedre det pågående prosjektet. For å måle og gi indikasjon på kvalitet i leveransene anbefales måling av antall leveranser som trenger omarbeid.

Design of hospital buildings costs little compared to total life cycle costs and has a major impact on the operation of the hospital. It can therefore be argued that planning of design progress is important. The Association of Consulting Engineers (RIF) has prepared a guide for the Model Maturity Index (MMI) that can be used in planning the design. Only the best companies that are at the forefront of the industry have tried the method. There is therefore little documentation of the use that the industry can learn from. Therefore, the following research questions are examined: 1. How is progress of the design planned and followed up in the project? 2. What is the experience with progress planning and follow-up of design? 3. How can progress planning and follow-up of design be improved? The collection of information and data was done through a literature review and case study based on Sykehusbygg and Skanska's preliminary project for Ahus mental health care Nordbyhagen. The case study was conducted through nine semi-structured interviews and document studies. During the work on the thesis, the author has been employed by Skanska Oslo and therefore had to be even more aware of his objectivity when collecting and submitting data. The project practice’s co-location of the project organization Tuesday-Thursday each week. As many stakeholders and designers as possible participate in ICE meetings every Wednesday where MMI is used for planning design. The results show splitted experiences with the use of the methods for progress planning of design. The planning of design with MMI contributes to better communication, planning, execution and control. The method, on the other hand, can be resource-intensive when preparing documentation for every discipline in each zone and to each MMI level. At the same time, MMI can inhibit progress if technical systems and building components must have the same MMI level in the same zone. The results show that the ICE methodology provides high satisfaction and predictability of the design meetings as a result of simple but well-planned agendas that are followed closely. Project participants feel stronger commitments to associated deliverables through the use of participatory planning with the Last Planner™ System (LPS). Performance measurement by measuring Percent Plan Complete (PPC) indicates the progress of the design. The measurement is fast and considered the best of the existing metrics but needs other metrics to show the full project status. Measurements showing quality of the deliveries delivered and registered through PPU are requested. Based on practice, experience and expressed improvements, the author recommends early involvement of stakeholders in the preliminary project. Project participants must be taught how and why methods are used. Division and establishment of small enough deliveries, zoning based on progress in the production phase, acceptance of different MMI levels within zones, as well as preparation of detailed list of requirements for each subject towards each zone and MMI level, should be improved. Furthermore, co-location should be combined with ICE more often and check-out of deliveries digitally on their own should be made possible. All performance metrics should be used to improve the ongoing project. To measure and give an indication of quality in the deliveries, measurement of the number of deliveries that need rework is recommended.