| dc.description.abstract | Det er av generell oppfatning at BAE-næringen preges av lav produktivitet, ineffektivitet, konflikter, lav lønnsomhet, økende kompleksitet og både tids- og kostnadsoverskridelser. Som et tiltak i å løse noe av denne problematikken pekes det på behovet for alternative metoder for prosjektlevering. Ulike samspillsmodeller pekes i litteraturen på som en mulig løsning på bransjens utfordringer. Eksisterende forskning viser at utstrakt bruk av ulike samspillsmodeller og tidligere involvering av aktørene vil påvirke deres rammebetingelser. Imidlertid er det begrenset litteratur som spesifikt undersøker aktøren rådgiver i samspillsprosjekter.
Denne masteroppgaven utforsker derfor aktøren rådgiver i samspillsprosjekter i bygge- og anleggsbransjen. Hovedformålet med oppgaven er å bidra med kompetanse om hvordan rådgivers rolle kan ivaretas bedre slik at aktøren kan yte best mulig i samspillsprosjekter. En kartlegging av kjennetegn og utfordringer knyttet til rådgiver i samspillsprosjekter vil forhåpentligvis bidra til å fylle et kunnskapshull i den eksisterende litteraturen. I tillegg vil det foreslås forbedringer som kan påvirke rådgiver positivt, men som også kan bidra til en vellykket prosjektgjennomføring og tilføre prosjektet merverdi.
Oppgaven har utført kvalitativ metode i form av et litteraturstudium og semistrukturerte intervjuer. Funnene fra utført arbeid er presentert i henholdsvis teorikapitlet og resultatkapitlet. I diskusjonskapitlet vurderes empirien opp mot teorien.
Oppgaven har identifisert kjennetegn og utfordringer knyttet til rådgiver i samspill. Rådgivers kjennetegn kan knyttes til kontrakt, prosess og styring, organisasjon samt kultur og ledelse. Samspillsprosjekter gir unike muligheter for rådgiver til å delta i en integrert organisasjon som sammen skaper vellykkede prosjekter basert på felles mål og innsats. En tidlig involvering og fokus på integrerte arbeidsprosesser står sentralt, og rådgivere må utvikle kreativitet og evnen til å samhandle for å maksimere effekten av et samspill. Rådgiver vil i større grad benytte seg av andre aktørers kompetanse for å forankre løsninger tidligere. Rådgiverens ressurs- og innsatsstyring bidrar til smidige og gode dynamikker. Samspill fordrer endrede behov for kompetanse og egenskaper hos rådgiver.
Oppgaven påpeker betydningen av å etablere klare kontraktsbetingelser og sterkere insentivstrukturer som støtter opp om rådgivers rolle. Samspillsprosessen kan ha godt utbytte av at rådgiveren styrker seg på entreprenørkompetanse og forbedrer kommunikasjonsevnene sine. Entreprenører kan med fordel involvere sine underentreprenører tidligere slik at de er tilgjengelige som sparringspartnere for de prosjekterende. Dersom byggherre ønsker å få enda bedre sluttprodukter trengs det en sterkere insentivstruktur.
Oppgaven konkluderer med at samspill er mer krevende for rådgivere sammenliknet med tradisjonelle prosjektgjennomføringsmetoder, og da særlig i de tidlige prosjektfasene. Hovedutfordringene som rådgiver opplever med samspill knyttes til omfattende prosjekterings- og beslutningsprosesser, økt logistikk og styring av ressursbruk samt at økte krav til kreativitet og innovasjon gjør det utfordrende å tilby riktige nøkkelpersoner. Når det kommer til utfordringer knyttet til rådgiver som aktør er hovedvekten på manglende insentiver, ressursallokering til egen fordel og motstridende interesser. Selv om det ble identifisert en rekke utfordringer, er det en bred enighet om at samspill gagner alle involverte parter så lenge det gjennomføres på riktige premisser. | |
| dc.description.abstract | It is generally acknowledged that the BAE-industry is characterized by low productivity, inefficiency, conflicts, low profitability, increasing complexity, and both time and cost overruns. As a measure to address some of these issues, there is a focus on the need for alternative project delivery methods. Various collaborative models such as partnering are suggested in the literature as a possible solution to the industry’s challenges. Existing research indicates that extensive use of different collaborative models and early involvement of stakeholders will impact their framework conditions. However, there is limited literature specifically examining the role of consultants in partnering.
Therefore, this master’s thesis explores the role of consultants in partnering within the construction industry. The main objective of the thesis is to contribute expertise on how the consultant’s role can be better managed so that they can perform optimally in collaborative projects. Mapping the characteristics and challenges related to consultants in partnering will hopefully fill a knowledge gap in the existing literature. Additionally, the thesis proposes improvements that can positively influence consultants but also contribute to successful project execution and add value to the projects.
The thesis employs a qualitative methodology, including a literature review and semi-structured interviews. The findings from the research are presented in the theory chapter and the results chapter. The empirical data is discussed in relation to the theoretical framework in the discussion chapter.
The thesis identifies characteristics and challenges related to consultants in partnering. Consultant characteristics can be linked to contracts, processes and management, organization and culture and leadership. Collaborative projects offer unique opportunities for consultants to participate in an integrated organization that collectively creates successful projects based on common goals and mutual trust. Early involvement and a focus on integrated work processes are essential, and consultants must develop creativity and the ability to collaborate to maximize the effectiveness of collaboration. Consultants will increasingly rely on the expertise of other parties to anchor solutions earlier. The consultant’s resource and effort management contribute to agile and effective dynamics. Partnering requires changes in the competence and qualities required of consultants.
The thesis emphasizes the importance of establishing clear contract conditions and stronger incentive structures that support the consultant’s role. The collaboration process can benefit from consultants strengthening their contractor knowledge and improving their communication skills. Contractors can advantageously involve their subcontractors earlier so that they are available as sparring partners for the design phase. If the client wants to achieve even better end products, a stronger incentive structure is needed.
The thesis concludes that partnering is more demanding for consultants compared to traditional project delivery methods, especially in the early project phases. The main challenges that consultants face with partnering are related to extensive design and decision-making processes, increased logistics and resource management, and the difficulty of providing the right key personnel due to increased demands for creativity and innovation. Regarding challenges related to consultants as a party, the main focus is on lacking incentives, resource allocation for personal gain and conflicting interests. Although several challenges were identified, there is a broad agreement that partnering benefits all parties involved as long as it is conducted on the right premises. | |