Hvordan sikre gode kvaliteter i uteareal i fortettingsområder? Med en casestudie av Sandslihaugen 30 i Bergen
Abstract
Dagens byutvikling blir utfordret av klimaendringer, befolkningsvekst og fortetting. Det blir færre og mindre arealer til uteareal og grønnstruktur, og ved utvikling av områder bli uteareal nedprioritert. Mangel på uteareal kan føre til dårlig bokvalitet og folkehelse.I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan man kan sikre gode kvaliteter i uteareal i fortettingsområder, og oppgaven sammenfatter resultater fra teori og intervju, samt analyser fra en casestudie. Tradisjonelt sett og fremdeles legges det størst vekt på mennesker i utforming av uteareal, men andre hensyn bør også prioriteres. Hensyn som er vurdert viktige i utformingen av uteareal, er mennesker, klima og klimatilpasning og biologisk mangfold. For å sikre gode kvaliteter i uteareal i fortettingsområder, har forskeren utviklet totalt 32 prinsipper; 17 prinsipper for mennesker, 4 prinsipper for klima og klimatilpasning og 11 prinsipper for biologisk mangfold. Prinsippene representerer kvaliteter og hensyn som bør etterstrebes i utformingen av uteareal. Videre er det vurdert hvordan lover og forskrifter påvirker utformingen av uteareal, men spørsmålet er ikke konkludert som følge av temaets omfang. Krav fra lover og forskrifter støtter opp om mennesker, klima og klimatilpasning og biologisk mangfold, men kan virke begrensende på gode utforminger. Noen informanter etterlyser funksjonskrav som kan være med å sikre at kvaliteter i uteareal blir prioritert. Prinsippene er utprøvd på en casestudie for å undersøke deres overførbarhet til andre prosjekter. Caseområdet er Sandslihaugen 30, et transformasjonsprosjekt i Bergen kommune, og består av to ulike alternativer. Vurdering av prinsippene på casestudiet viste at det i mye større grad ble tatt hensyn til mennesker ved utforming av utearealene, i forhold til klima og klimatilpasning og biologisk mangfold. Forskeren foreslår tiltak til endringer som kan bidra til at flere prinsipper tilfredsstilles. På grunnlag av vurdering av prinsippene, anbefaler forskeren det ene alternativet fremfor det andre. Forskeren mener prinsippene som er utviklet i denne masteroppgaven kan brukes som et verktøy ved utforming av uteareal generelt i prosjekter for å sikre gode kvaliteter. Current urban development is being challenged by climate changes, population growth and densification. There will be fewer and smaller areas for outdoor area and green structure, and when developing areas, outdoor area will be downgraded. Lack of outdoor areas can lead to both poor living quality and public health. This master’s thesis investigates how to ensure good qualities in outdoor areas, in areas with high density. The results in this thesis are gathered from theory, interviews and analyzes from a case study. Traditionally and still humans are being prioritized when creating outdoor areas, but other considerations should also be prioritized. In this thesis people, climate and climate adaptation and biological diversity are considered as important considerations when developing an outdoor area. To ensure good qualities in outdoor areas in areas with high density the researcher has developed in total 32 principles; 17 principles for humans, 4 principles for climate and climate adaptation and 11 principles for biological diversity. The principles represent qualities and considerations that should be strived for in the design of outdoor areas. It has been assessed how laws and regulations affect the design of outdoor areas, but the question has not been concluded do to the scope of the topic. Requirements from laws and regulations support humans, climate and climate adaptation and biological diversity, but can have a limiting effect on good designs. Some informants want functional requirements that can help ensure that qualities in outdoor areas are given priority. The principles have been tested in a case study to show their transferability to other projects. The case area Sandslihaugen 30 in Bergen is a transformation project that consists of two different alternatives. When assessing the principles on the case study it showed that humans were taken more into account than climate and climate adaptation and biological diversity. The researcher proposes measures for change so that several principles can be consistent with. Based on an assessment of the principles the researcher recommends one alternative from the other. The researcher believes that the principles developed in this master’s thesis can be used as a tool when designing outdoor areas in projects, to ensure good qualities.