Aldersvennlig stedsutvikling

Abstract

Det er faktum at det skjer en forskyvning i befolkningssammensetningen. Befolkningen blir stadig eldre. De sosioøkonomiske konsekvensene av denne forskyvningen, vil kunne bli store ettersom det blir færre omsorgspersoner per omsorgstrengende. Slik vil byrden på den offentlige eldreomsorgen bli større. Jeg har skrevet om aldersvennlig stedsutvikling fordi jeg ville undersøke i hvilken grad og på hvilke måter vi kan sørge for at de eldre i befolkningen holder seg friske lengre ved hjelp av fysisk planlegging. En frisk eldre befolkning vil være av stor betydning for samfunnsutviklingen fremover. Jeg har gjennom kvalitative undersøkelser sett på hvordan det kan tilrettelegges for eldrevennlige bomiljø, ved å undersøke ulike faktorer for trivsel og selvstendighet. Jeg har samtidig sett på hvordan det å integrere de eldre bedre gjennom stedsutvikling også kan medføre positive konsekvenser for byer og tettsteder i et bærekraftperspektiv. Slik kan man imøtekomme overordnede samfunnsmål. Basert på funnene fra de kvalitative undersøkelsene av to boliger for eldre i Mosjøen, har jeg funnet flere faktorer som synes å være generelle og som beboerne poengterer som viktige for dem. Dersom man kunne inkludere de eldre bedre i bykjernen vil mange av kravene være oppfylt. Kravene handler om kort avstand til fasiliteter, lettere adgang til sosiale arenaer og god tilgang til grønnstruktur. Alle disse faktorene gir insitamenter for å bevege seg i lokalmiljøet og vil gi de eldre eierskap til dette. Dette vil i tillegg til å gi de eldre en bedre livskvalitet og bedre helse, ha gunstige ringvirkninger og bidra til å vitalisere sentrum av byer og tettsteder.

It is a fact that there has been a shift in the population composition. The populaition is getting older. The socioeconomic concequenses of this shift could be considerable, as there will be increasingly more people in need of care than there will be caretakers. The burden on the public health services for the elderly will therefor increase. I have written about age friendly urban development because I wanted to examine in what way and to what extent we can make sure that the elderly in our society have the possibility to remain healthy longer by planning for this aim, by use of physical planning. A healthy elderly population will be of great importance for our society in the years to come. Through qualitativ surveys, i have examined how we can facilitate for age friendly living invironment. I have also examined in what way integrating elderly people better through urban planning can bring on postitiv benefits and sustainability. Based on the surveys conducted via in depth interviews with residents of two seperat housing establisments for elderly people in Mosjøen, Norway, a few factors appears to be universal for the residents experience of indipendence, and ability to engage in an active and social lifestyle. The demands seems to be short distance to facilities, easy access to social arenas, and easily accessible green structure, or proximity to nature. By integrating housing for elderly people to a larger extent in the citys core, a lot of these demands will be met. In addition to meeting the needs and preferences of the elderly, age friendly urban development will have positive ripple effects throughout our society and could be a catalyst to vitalise and give life to downtown in our cities and towns.