Gangtilgjengelighetens betydning i bærekraftig lokal sentrumsutvikling - en case-studie av to bydelssentra i Trondheim

Abstract

Befolkningsvekst legger press på de største Norske byene. Dette skaper utfordringer for hvordan byutviklingen skal legge til rette for nye boliger og transportavvikling på en bærekraftig måte. Trondheim kommune satser på en utvikling og forsterking av lokale sentra og knutepunkter for å møte noe av denne utfordringen. Dette skal gjøres ved utvikling av lokale sentra som fortettingspunkter med funksjonsblanding der det blir kortere avstander til det man trenger i hverdagen.

Studien er utført som en casestudie av to bydelssentra i Trondheim. Disse er Sjetnemarka og Hallset. Oppgaven sammenfatter resultater fra tidligere teori og empiri, med egen empirisk innsamling i form av samtaler, spørreundersøkelser, observasjon, stedsanalyser, samt kart-, litteratur- og dokumentanalyser. Studien har søkt en større forståelse rundt hvilket utgangspunkt dagens bydelssentrum har, når det kommer til en bærekraftig utvikling av disse. Studien reflekterer rundt hvilken betydning har gangtilgjengelighet kan ha for gode, levende og attraktive bydelssentra. Arbeidet har vært strukturert etter de følgende hovedtemaene:

- Funksjoner og målpunkt - Rekreasjons- og grøntarealer - Trafikk og bevegelseslinjer

Studien diskuterer hvordan den fysiske utformingen av bydelssentrum, og koblingen mellom disse og andre viktige noder, påvirker folks opplevelse og bruk av bydelssentrum, og dermed også reisevaner. Det blir reflektert rundt ulike faktorer som kan påvirke gangtilgjengelighet til og i bydelssentrum, og hva som gjør et bydelssentrum til et godt, levende og attraktivt område. Blant annet blir det i studien sett en misnøye rundt utforming av vei for gående ved Sjetnemarka bydelsentrum, mens det ved Hallset er en større tilfredshet rundt dette. Det blir diskutert om dette kan ha sammenheng med hvordan caseområdene har blitt utviklet historisk sett, i form av grad av overordnet planlegging, og derfor også forskjeller i bebyggelsestyper, -struktur og prinsipp for bygging av vei for biler og gående. Hallset har i større grad egne gang- og sykkelveger og brede gangbaner for gående, mens ved Sjetnemarka må gående i større grad bruke bilvegen eller smale fortau.

Likevel, synes det en noe større tilfredshet med det sosiale fellesskapet og trivsel ved Sjetnemarka enn ved Hallset. Flere personer oppga at de tuslet en tur i bydelssentrum kun for å slå av en prat med kjente de møtte på veien, eller for å gå en liten trimtur i en av de flere rekreasjons- og grøntarealene i nærområdet. Sosial interaksjon har vist seg viktig for gode, levende og attraktive bydelssentra. Det kan ikke utelukkes at det er en like høy trivselsfaktor ved Hallset, men det syntes at den sosiale samhandlingen i større grad skjer andre områder, som for eksempel i borettslagets fellesareal, og ikke like mye i det offentlige byrommet i sentrum. Studien ser på at dette kan ha sammenheng med at bydelssentrum i Hallset har færre arealer som innbyr til opphold og at det er få sittemuligheter.

Attraktivitet i bydelssentrum handler i stor grad om menneskenes bruk av og opphold i disse, som igjen blir påvirket av hvordan sentrum er utformet. En god gangtilgjengelighet innebærer tetthet og konsentrasjon av viktige funksjoner og målpunkt. Noe som igjen bidrar til at flere går til hverdagslige målpunkt fremfor å benytte bil. Gangtilgjengelighet er derfor et viktig fokusområde i en bærekraftig byutvikling.

Population growth is putting pressure on the largest Norwegian cities. This creates challenges for how urban development should facilitate new housing and transport in a sustainable way. Trondheim Municipality is working on development and strengthening of local centers and hubs to meet some of this challenge. This will be done by developing local centers as densification points with a functional mix where there will be shorter distances to what you need in everyday life.

The study was carried out as a case study of two city centers in Trondheim. These are Sjetnemarka and Hallset. The thesis summarizes results from previous theory and empirical data, with its own empirical collection in the form of interviews, questionnaires, observation, site analyzes, as well as map-, literature- and document analyzes.

The study has sought a greater understanding of the starting point of the current city center when it comes to a sustainable development of these. The study reflects on the significance that walking accessibility can have for good, vibrant and attractive city centers. The work has been structured according to the following main themes: - Functions and target point - Recreational and green areas - Traffic and movement lines

The study discusses how the physical design of the city center, and the connection between these and other important nodes, affects people's experience and use of the city center, and thus also travel habits. It reflects on various factors that can affect walking access to and in the city center, and what makes a city center a good, vibrant and attractive area. Among other things, the study shows dissatisfaction with the design of a road for pedestrians at Sjetnemarka town center, while at Hallset there is greater satisfaction with this. It is discussed whether this may be related to how the case areas have been developed historically, in the form of a degree of overall planning, and therefore also differences in building types, structure and principle for road construction for cars and pedestrians. Hallset has to a greater extent its own pedestrian and bicycle paths and wide footpaths for pedestrians, while at Sjetnemarka pedestrians must to a greater extent use the car road or narrow sidewalks.

Nevertheless, there seems to be a somewhat greater satisfaction with the social community and well-being at Sjetnemarka than at Hallset. Several people stated that they took a walk in the town center just to have a chat with acquaintances they met on the way, or to go for a little walk in one of the several recreational and green areas in the immediate area. Social interaction has proven important for good, vibrant and attractive city centers. It can not be ruled out that there is an equally high well-being factor at Hallset, but it seemed that the social interaction to a greater extent takes place in other areas, such as in the housing association's common area, and not as much in the public urban space in the city center. The study looks at that this may be related to the fact that the town center in Hallset has fewer areas that invite people to stay and that there are few seating options.

Attractiveness in the city center is largely about the people's use of and stay in these, which in turn is affected by how the center is designed. Good walking accessibility means density and concentration of important functions and target points. Which in turn contributes to more people going to everyday destination points rather than using a car. Walking accessibility is therefore an important focus area in sustainable urban development.