A cross-continent exposition of geohazard risk management strategies

Abstract

Geofarer er blant de største bidragsyterne til verdensomspennende katastrofer som kan gi enorme skadekonsekvenser. Bekymringen i samfunnet for slike farer er økende, ettersom de har ført til en økt trend i økonomiske tap de siste 50 årene (UNDRR, 2022). Individuell og samfunnsmessig risiko for geofarer, som jordskred, flom og snøskred, evalueres og reduseres på verdensbasis fortløpende. Finansieringen for risikoreduserende tiltak er begrenset, og bevilgning av midler til formålet konkurrerer med andre presserende krav som daglig drift, sikkerhet og utvidelse av samfunnet vårt.

Tradisjonell ingeniørvitenskap identifiserer, kvalifiserer og kvantifiserer risikoen for geofarer. Hvem er ansvarlig for å implementere risikostyring og sette terskelverdier? Hvilket engasjement og kunnskap har samfunnsborgerne? Hvordan er disse løsningene og teknikkene forskjellige på tvers av nasjoner og regioner i forhold til politikk, retningslinjer og initiativer? Disse spørsmålene utforskes gjennom en utredning på tvers av kontinenter av risikostyringsstrategier for geofarer. Tre land, Norge, Canada og Guatemala, forskes på gjennom deres utvikling av risikostyring for geofarer når det gjelder policyer, retningslinjer, institusjoner og initiativer.

Tre casestudier presenteres, en fra hvert land, for å utforske ulike strategier for risikostyring av geofarer. Å kun beskrive policyene, retningslinjene og initiativene til håndtering av geofarer rettferdiggjør ikke kompleksiteten i oppgaven med å implementere slike håndteringsmetoder i praksis. Samarbeidet mellom erfarne utøvere og lokale myndigheter, engasjementet til innbyggerne, hull i systemene som fører til ineffektivitet eller komponenter i risikostyringen som blir oversett eller ignorert – dette er alle detaljer som bedre identifiseres ved å studere risikostyringsteknikkene i praksis.

Dette studiet utforsker de medvirkende faktorene til å håndtere og redusere risiko knyttet til geofarer, fremhever fellestrekk og forskjeller mellom regioner rundt om i verden, identifiserer hull og muligheter og bidrar til diskusjonen om effektiv håndtering og kommunikasjon om geofarerisiko blant risikoanalysatorer, ingeniører og beslutningstakere.

Viktige fremtidige studier kan utvide denne forskningen til flere land, gjennomgå finansierings- og forsikringsordningene for geofarer i hvert land og studere kompatibiliteten og gjennomførbarheten av å implementere praksisene til FNs globale rammeverk for risikovurdering.

Stikkord: Geofarer, risikostyring, policyutvikling, casestudier

Geohazards are among the top contributors of worldwide disaster consequences and are a growing concern for society with the increase in economic losses through the past 50 years (UNDRR, 2022). Individual and societal risk to geohazards, such as landslides, floods and avalanches, are evaluated and mitigated worldwide on an ongoing basis. The funding for risk reduction is limited, and geohazard mitigations compete with other pressing demands such as day to day operations, safety and expansion of our society.

Traditional engineering identifies, qualifies and quantifies the risk of geohazards. Who is responsible for implementing risk management and setting thresholds? What involvement and education do community members have? How do these answers and techniques differ across nations and regions in relation to policies, guidelines and initiatives? These questions are explored through a cross-continent exposition of geohazard risk management strategies. Three countries, Norway, Canada and Guatemala, are researched through their development of geohazard risk management in terms of policies, guidelines, institutions and initiatives.

Three case studies are presented, one from each country, to explore the geohazard risk management strategies. To simply write about the policies, guidelines and initiatives of geohazard management does not do justice the complexity of the task of implementing such management techniques in practice. The collaboration between experienced practitioners and local authorities, the engagement of citizens, the gaps in the systems which cause inefficiencies or components of the risk management to be overlooked or ignored – these are all details better identified through studying these risk management techniques in practice.

This research explores the contributing factors in managing and mitigating geohazard risk, highlights the commonalities and differences between regions around the world, identifies gaps and opportunities and contributes to the discussion on effectively managing and communicating geohazard risks among risk analyzers, engineers and decision makers.

Key future studies could extend this research to more countries, review the funding and insurance schemes for geohazards in each country and study the compatibility and feasibility of implementing the practices of the United Nations Global Risk Assessment Framework methodology.

Key Words: Geohazards, risk management, policy development, case studies