Sammen blir vi sterkere En kvalitativ studie av faglig samarbeid mellom to pedagoger i skolen og en PP-rådgiver angående en elev med særlige behov

Abstract

Studiens tema er hvordan aktørene i et fagmøte opplever og erfarer samarbeidet rundt en elev med særlige behov. Formålet med prosjektet har vært å se nærmere på hvordan laget rundt eleven opplever at faglig samarbeid kan bidra til å gi tilpasset opplæring og/eller spesialundervisning ut fra elevens behov, sett i lys av hva styrende dokumenter i opplæringen, teori og forskning sier om samarbeid. I denne studien er det aktørene i skolen og PPT som er i fokus. Aktørene i studien har profesjonsbakgrunn som pedagoger. Jeg har valgt en kvalitativ metode i forskningsprosjektet. Gjennom en case-studie har jeg observert et fagmøte mellom tre aktører for å se hvordan et faglig samarbeidsmøte rundt en elev med særlige behov forløper. Deretter gjennomførte jeg individuelle intervju med aktørene for å få fram hvordan hver enkelt opplevde møtet. Datamaterialet har bestått av observasjonsnotater fra fagmøtet og transkriberte intervju. Intervjuene er basert på en semistrukturert intervjuguide. Fagmøtet i studien hadde utgangspunkt i inkluderende praksis overfor en elev med lese og skrive-vansker, hvor aktørene anerkjente at behovet for ekstra tilrettelegging vil være tilstede uansett om det foregår innenfor ordinære pedagogiske eller spesialpedagogiske rammer. Den tematiske analysen viser tre hovedfunn. Det første funnet er at informantene opplevde et «matnyttig» møte som var konkret, håndgripelig og relevant for dem i forhold til posisjonene de innehar i forhold til den aktuelle eleven. Det andre funnet var at de opplevde å være likeverdige parter som var like delaktige og i fellesskap kom fram til en tiltaksplan overfor eleven. Det tredje funnet er at informantene opplevde en god stemning på fagmøtet som bidro til at de følte seg trygge på hverandre og bidro til det de beskriver som et godt samarbeidsmøte. Studien viser at samarbeidet mellom aktørene i denne spesifikke casen har både en relasjonell og faglig dimensjon.

The topic of the study is how the participants in a professional meeting experience the collaboration concerning a pupil with special needs. The purpose of the project has been to take a closer look at how academic collaboration among professional educators can contribute to provide differentiated instruction and/or special education based on the pupils needs, considering what governmental documents in education, pedagogical theory and research say about collaboration. In this study, two educators from one specific school and one educational psychological adviser are in focus. All of them have professional backgrounds as educators. I have chosen a qualitative method in my research project. Through a case study, I observed a professional meeting between three participants to see how a collaborative academic meeting concerning a student with special needs progresses. Afterwards I conducted individual interviews with the participants to elicit how each individual experienced the encounter. The data material consisted of observation notes from the meeting and transcribed interviews. The interviews are based on a semi-structured interview guide. The meeting in the study was based on inclusive practice towards a student with reading and writing difficulties, where the participants acknowledged that the need for extra adaptation will be present regardless of whether ordinary educational or special educational framework is used in the classroom. The thematic analysis reveals three main findings. The first finding is that the informants experienced a 'useful' encounter that was concrete, tangible, and relevant to them in relation to the positions they hold in relation to the pupil in question. The second finding was that they felt that they were equal parties who were equally involved in the making of an action plan for the pupil. The third finding is that the informants report to experience a good atmosphere at the meeting, which helped them feel safe with each other and contributed to what they describe as good collaboration. The study shows that the collaboration between the participants in this specific case has a relational as well as a professional dimension.