Sikkerhet gjennom prosjektering i norsk byggebransje

Abstract

Byggebransjen er en av de mest ulykkesutsatte i norsk næringsliv, og de siste 10 årene har i snitt 8 personer omkommet på jobb hvert år. Mens uønskede hendelser tidligere ble sett på som et direkte resultat av menneskelige feilhandlinger, vektlegges nå valgene tatt før byggestart i større grad som årsak. Ulike forskningsstudier har indikert at så mange som 40-70% av ulykker på byggeplass kan kobles tilbake til de tidlige prosjektfasene. I den sammenheng har konseptet <<sikkerhet gjennom prosjektering>>, med mål om å forutse og eliminere så mye risiko som mulig i prosjekteringsfasen, fått økt oppmerksomhet i internasjonal sikkerhetslitteratur. I norsk sammenheng er konseptet lite omtalt.

Formålet med oppgaven er å utforske hvordan aktørene i norsk byggebransje kan utvikle <<sikkerhet gjennom prosjektering>> videre, noe som forutsetter at nåværende bruk og utfordringer i tillegg kartlegges. Dette gjøres ved å kombinere en litteraturstudie med funn fra 16 kvalitative intervjuer gjennomført i løpet av prosjekt- og masteroppgaven. Litteraturstudien danner et teoretisk grunnlag for videre sammenligning opp mot intervjuene, som beskriver arbeidet i bransjen fra byggherrens, entreprenørens og de prosjekterendes perspektiver.

En essensiell del av det nåværende arbeidet med <<sikkerhet gjennom prosjektering>> er bruken av risikovurderinger. De bidrar til å avdekke risikoforhold slik at disse kan prosjekteres vekk før byggestart. Engasjement, ansvar og god kommunikasjon går igjen i prosjektene som lykkes med konseptet, og noe kan knyttes til bruken av egne SHA-rådgivere som bistår i arbeidet. Bruken av tekniske verktøy og bygningsinformasjonsmodellering (BIM) er, utover muligheten til å visualisere løsningene på en bedre måte, lite utbredt i forbindelse med <<sikkerhet gjennom prosjektering>>. Nåværende utfordringer i norsk byggebransje er i stor grad tilknyttet manglende kompetanse og praktiske erfaringer særlig hos de prosjekterende. Trolig henger dette sammen med flere av de andre avdekte utfordringene, som dårlige holdninger til sikkerhetsarbeid og manglende erfaringsoverføringer internt og mellom aktørene. Den videre utviklingen avhenger av kontinuerlige forbedringer og tverrfaglig samarbeid. Det er viktig at de store bransjeaktørene tar ansvar for de mindre og mer uerfarne, og leder an som gode eksempler. Det pekes også på behovet for flere kurs og opplæring for å øke det generelle kompetansenivået i bransjen

Oppgaven viser at norsk byggebransje har styrket eget sikkerhetsarbeid i prosjekteringen betraktelig de senere årene, men også at det gjenstår nødvendig arbeid fremover. Å skape en felles forståelse for viktigheten av å jobbe med sikkerhet tidlig, og å få med seg alle bedriftene i bransjen uavhengig av størrelse og ressurser, er utfordringer som gjenstår før antallet skader og dødsfall i bransjen vil nærme seg null.

The construction industry is one of the most accident-prone sectors in Norwegian business, and over the past 10 years an average of 8 persons have died annually while at work. Whereas unwanted occurrences in the past primarily were attributed to human errors, greater emphasis is now placed on decisions made prior to the start of construction. Various research studies have indicated that as many as 40-70% of accidents on construction sites can be traced back to earlier project phases. In this context, the concept of <<safety through design>>, which aims to anticipate and eliminate as much risk as possible during the design phase, has gained increased attention in international safety literature. However, this concept has received little attention in the Norwegian context.

The purpose of this study is to explore how stakeholders in the Norwegian construction industry can further develop the concept of <<safety through design>>. This requires an examination of current use and challenges, which is achieved by combining a literature review with findings from 16 qualitative interviews. The literature review provides a theoretical foundation for further comparison with the interviews, which describe the work in the industry from the perspectives of clients, contractors, and designers.

An essential part of <<safety through design>> is the use of risk assessments. These helps identify risk factors so that they can be designed out before construction begins. Commitment, responsibility, and effective communication are recurring factors in projects that succeed with this concept, together with the use of dedicated HSE-advisors who assist in the work. The use of technical tools and building information modelling (BIM), beyond their ability to enhance visual representation, are not widely adopted in the context of <<safety through design>>. Current challenges are largely associated with a lack of competence and practical experience, particularly among designers. This is likely related to several other identified challenges, such as poor attitudes towards safety work and a lack of knowledge transfer internally and among stakeholders. Further development relies on continuous improvement and interdisciplinary collaboration. It is important for major players to take responsibility for smaller and less experienced stakeholders and set good examples as industry leaders. Additionally, the need for more courses and training to enhance the overall level of competence in the industry is emphasized.

This study demonstrates that the Norwegian construction industry has significantly strengthened its focus on <<safety through design>> in recent years. However, there is still necessary work to be done. Creating a collective understanding of the importance of early safety work and engaging all stakeholders, regardless of size and resources, are challenges that must be addressed to approach zero incidents and fatalities in the industry.