| dc.description.abstract | Jevn og forutsigbar arbeidsflyt er en viktig faktor for å redusere sløsing og korte ned produksjonstiden i byggeprosjekter. En metode for å oppnå god arbeidsflyt i produksjon er å kontinuerlig jobbe for å oppdage og fjerne hindringer, og med det sikre at aktiviteter kan gjennomføres etter planen. Last Planner System (LPS) er et eksempel på et rammeverk som i form av utkikksplanlegging tilrettelegger for bedre flyt ved å fjerne hindringer. Utkikksplanlegging skal sikre at aktivitetene som er planlagt ikke bare bør gjennomføres, men også kan gjennomføres.
I den norske byggenæringen er det flere store entreprenører som i varierende grad benytter seg av LPS, men også entreprenører som ikke har implementert rammeverket. Betonmast er et av selskapene som ikke har implementert LPS i sin framdriftsstyring, men likevel kan vise til gode resultater som en av de største entreprenørene i den norske byggenæringen. Ved å ha oppnådd gode resultater over tid kan det antas at Betonmast benytter en fungerende form for framdriftsstyring i dagens praksis. På den andre siden kan det stilles spørsmål til hvorvidt denne praksisen kunne være enda bedre ved å implementere LPS.
Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke følgende problemstilling: Er utkikksplanleggingen i Betonmast god nok til å sikre tilfredsstillende framdriftsstyring i produksjon? Problemstilling er videre delt opp i tre forskningsspørsmål: Hvordan gjennomføres framdriftsplanlegging og framdriftsstyring i Betonmast? Hvordan er utkikksplanleggingen i Betonmast sammenlignet med beste praksis? Er dagens praksis for utkikksplanlegging tilfredsstillende?
Oppgaven benytter en multistrategisk tilnærming bestående av fire ulike forskningsstrategier. Et litteraturstudie og en dokumentanalyse ble først gjennomført for å skaffe et tilstrekkelig teoretisk grunnlag for det videre arbeidet. Deretter ble det gjennomført et surveystudie bestående av 14 kvalitative, semistrukturerte intervjuer, med anleggsledere og prosjektledere fra Betonmast. Dette er oppgavens primære kilde til datainnsamling. Til slutt ble en undersøkelse utsendt til informantene fra intervjuene for å kvalitetssikre deler av tolkningen av intervjuene.
Det teoretiske grunnlaget beskriver utkikksplanlegging som en av hoveddelene til LPS. Litteraturstudiet etablerer videre at utkikksplanlegging består av tre supplerende metoder: hindringsanalyse og fjerning av hindringer, oppgavenedbrytning og samarbeide om å designe operasjoner. De to første metodene er spesielt viktige for den jevnlige gjennomføringen av utkikksplanlegging i produksjon. Metodene trekkes videre frem som viktige funksjoner i eksempler på beste praksis av utkikksplanlegging.
Resultatene viser at Betonmast ikke gjennomfører utkikksplanlegging, men at flere funksjoner og prinsipper for metodikken likevel er ivaretatt. For eksempel involveres de utførende i å se fremover for å avdekke potensielle hindringer i ukentlige framdriftsmøter. Likevel beskriver informantene utfordringer knyttet til å oppdage og håndtere enkelte hindringer, spesielt tilknyttet informasjon og ytre faktorer. Resultatene tyder på at enkelte av utfordringene kunne vært redusert ved å implementere funksjoner for utkikksplanlegging i større grad. Avslutningsvis vitner flere punkter om at Betonmast kan ha utbytte av å i større grad implementere en mer standardisert praksis for framdriftsstyring. | |
| dc.description.abstract | Smooth and predictable workflow is an important factor in reducing waste and shortening production time in construction projects. One method for achieving good workflow in production is to continuously work to detect and remove obstacles, thereby ensuring that activities can be carried out according to plan. The Last Planner System (LPS) is an example of a framework that, in the form of lookahead planning, facilitates better flow by removing obstacles.
In the Norwegian construction industry, there are several large contractors who use LPS to varying degrees, but also contractors who have not implemented the framework. Betonmast is one of the companies that has not implemented LPS in its progress management, but still has a good track record as one of the largest contractors in the Norwegian construction industry. Having achieved good results over time, it can be assumed that Betonmast uses a functioning form of propulsion management in their current practice. On the other hand, it is worth questioning whether this practice could be even better by implementing LPS.
The purpose of this master's thesis is to investigate the following question: Is the lookahead planning in Betonmast good enough to ensure satisfactory progress management in production? The research question is further divided into three sub-questions: How is progress planning and progress management carried out at Betonmast? How does lookahead planning at Betonmast compare to best practice? Is the current practice for lookahead planning satisfactory?
This thesis uses a multistrategic approach consisting of four different research strategies. A literature review and a document analysis were first conducted in order to obtain a sufficient theoretical basis for further work. A survey consisting of 14 qualitative, semi-structured interviews was then conducted with plant managers and project managers from Betonmast. This is the primary source of data collection in the thesis. Finally, a survey was sent to the informants from the interviews in order to assure correct interpretation of the interviews.
The theoretical basis describes lookahead planning as one of the main parts of LPS. The literature study further establishes that lookahead planning consists of three supplementary methods: obstacle analysis and obstacle removal, task degradation, and collaborative design of operations, where the first two methods are particularly important for the regular implementation of lookahead planning in production. The methods are further highlighted as important features in examples of best practice in lookahead planning.
The data collection shows that Betonmast does not carry out lookahead planning, but that several functions and principles of the methodology have nevertheless been ensured. For example, contractors are involved in looking ahead to uncover potential obstacles in weekly progress meetings. Nevertheless, the informants describe challenges related to detecting and dealing with certain obstacles, particularly related to information and external factors. The results indicate that some of the challenges could have been reduced by implementing lookahead planning features to a greater extent. Finally, several points indicate that Betonmast may benefit from implementing a more standardised practice for progress management. | |
