Antibiotikabehandling ved nedre luftveisinfeksjoner i sykehus; etterlevelse av nasjonal retningslinje
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3091210Utgivelsesdato
2023Metadata
Vis full innførselSamlinger
Beskrivelse
Full text not available
Sammendrag
Bakgrunn: Antibiotikaresistens er et globalt helseproblem. Selv om forekomsten av resistens ikke er like utbredt i Norge kan dette raskt endre seg. Nasjonal retningslinje for antibiotika i sykehus er i Norge et viktige bidrag for å redusere bruk av unødvendig bredspektret og resistensdrivende antibiotika. Helsedirektoratet har siden 2019 jobbet sammen med helsetjenesten om å revidere retningslinjen fra 2013 med ny kunnskap på feltet. Selv om retningslinjen er blitt revidert og oppdatert vet vi lite om den nye retningslinjen faktisk etterleves i praksis og om revideringen har ført til endringer i forskrivningsmønster. Formålet med denne studien er å undersøke i hvilken grad nasjonal retningslinje for antibiotika i sykehus ved nedre luftveisinfeksjoner etterleves før og etter revidering av retningslinjen.Metode: Pasienter over 18 år innlagt på medisinsk avdeling på Sykehuset Levanger i desember 2019 og 2022 diagnostisert med utvalgte nedre luftveisinfeksjoner ble inkludert i studien. Informasjon om pasientkarakteristikk og antibiotikabehandling (antibiotikum, dosering og behandlingslengde) ble innhentet fra innkomstjournal, pasientjournal og epikrise. Behandlingen hos pasientene i begge periodene ble oppdelt i ulike behandlingsfaser ved endringer i enten administrasjonsform, dosering eller antibiotikum. Det ble deretter vurdert om gjeldende nasjonal retningslinje for antibiotika i sykehus ble fulgt for hver behandlingsfase og totalt for hele behandlingen.
Resultater: Det ble inkludert 113 pasienter fordelt på to perioder (54 i periode 1 og 59 i periode 2). Blant pasientene i første periode fikk 15% behandling etter retningslinjen på alle punktene; antibiotikum, dosering og behandlingslengde, mens det i periode 2 var 24%. Denne forskjellen var ikke statistisk signifikant. I periode 1 mottok 48% og i periode 2 mottok 81% av pasientene oppstartsbehandling (antibiotikum og dosering) etter retningslinjen. Det ble for 56% av pasientene i periode 1 og 71% i periode 2 tatt mikrobiologiske prøver i henhold til hva som er angitt i retningslinjen. Ved inndeling i behandlingsfaser ble det gitt antibiotikum som angitt i retningslinjen ved 68% av behandlingsfasene i periode 1 og 78% i periode 2, mens doseringen var i henhold til retningslinjen ved 76% og 94% av behandlingsfasene i henholdsvis første og andre periode. Det var en signifikant reduksjon i behandlingslengden for alle inkluderte pasienter med pneumoni etter revideringen (7,1 dager) sammenlignet med første periode (9,2 dager). P<0,05. Andelen pasienter som hadde behandlingstid i henhold til retningslinjen var 35% i periode 1 og 25% i periode 2. I periode 1 mottok 52% for lang behandlingstid, mens det i periode 2 var 61%.
Konklusjon: Resultatene viser varierende grad av etterlevelse av retningslinjen før og etter revidering av nasjonal retningslinje for utvalgte nedre luftveisinfeksjoner. Manglende signifikant forskjell i grad av etterlevelse mellom de to periodene gir en indikasjon på at revideringen av retningslinjen ikke automatisk har ført til bedre etterlevelse. Da behandlingslengden er hovedårsaken til den manglende etterlevelsen er det grunn til å tro at ny kunnskap om at kortere behandling er mer fordelaktig, og mindre resistensdrivende enn lang, ikke er blitt implementert. Background: Antibiotic resistance is a global health problem. Even if the occurrence of resistance is not as widespread in Norway, this can change quickly. In Norway, the national guideline for antibiotics in hospitals are an important contribution to reducing the use of unnecessary broad-spectrum and resistance-driving antibiotics. Since 2019, the Directorate of Health has worked together with the health service to revise the guideline from 2013 with new knowledge in the field. Although the guideline has been revised and updated, we know little about whether it is followed in practice and whether the revision has led to changes in prescribing patterns for antibiotics. The purpose of this study is to investigate the extent to which the national guideline for antibiotics in hospitals for lower respiratory tract infections is followed before and after revision of the guideline.
Method: Patients older than 18 years old admitted to the medical department at Levanger Hospital in December 2019 and 2022, and diagnosed with selected lower respiratory tract infections, were included in the study. Information on patient characteristics and antibiotic treatment (type of antibiotic, dosage and length of treatment) was obtained from income records, patient records and epicrisis. The treatment of the patients in both periods was divided into different treatment phases due to changes in either the form of administration, dosage or antibiotic. It was then assessed whether the current national guideline for antibiotics in hospitals was followed for each treatment phase and in total for the patients entire treatment.
Results: 113 patients were included, divided into two periods (54 in period 1 and 59 in period 2). Among the patients in the first period, 15% received treatment according to the guideline on all points; antibiotic, dosage and length of treatment, while in period 2 it was 24%. This difference was not statistically significant. In period 1, 48% of patients and in period 2 81% of the patients received initial treatment (antibiotic and dosage) according to the guideline. For 56% of the patients in period 1 and 71% in period 2, microbiological samples were taken in accordance with what is stated in the guideline. When dividing into treatment phases, antibiotics were given as indicated in the guideline in 68% of the treatment phases in period 1 and 78% in period 2, while the dosage was in accordance with the guideline in 76% and 94% of the treatment phases in the first and second periods respectively. There was a significant reduction in the length of treatment for all included patients with pneumonia after the revision (7.1 days) compared to the first period (9.2 days). P<0.05. The proportion of patients who had a treatment time according to the guideline was 35% in period 1 and 25% in period 2. In period 1, 52% of patients received treatment that was too long, while in period 2 it was 61% of the patients.
Conclusion: The results of the study show varying degrees of compliance with the guideline before and after the revision of the national guideline for selected lower respiratory tract infections. The lack of a significant difference in the degree of compliance between the two periods gives an indication that the revision of the guideline has not automatically led to better compliance. As the length of treatment is the main reason for the lack of compliance, there is reason to believe that new knowledge stating that shorter treatment is more beneficial, and less resistance-driving than long treatment, has not been implemented.