"Læreren tok meg under vingene" En fenomenologisk-hermeneutisk studie av hvordan samspillet mellom elev og skole virker inn på frafall på yrkesfaglig utdanningsprogram
Abstract
BakgrunnI denne kvalitative studien har hensikten vært å belyse hvordan elever og lærere opplever frafall på yrkesfaglig utdanningsprogram. Frafall i videregående har i en årrekke vært en samfunnsbekymring som har ført til at utdanningsmyndighetene har iverksatt flere nasjonale tiltak, uten at en med sikkerhet kan si at det har ført til mindre frafall. Det er forsket mye på frafall i videregående, og det pekes på til dels sammensatte og komplekse årsaksforklaringer. Enkelte studier viser til individuelle forhold ved elevene, mens andre legger mer vekt på forhold ved skolesystem og samfunn når frafall forklares. I denne studien har jeg valgt å la samspillet mellom elever, skole og skolesystem være sentrum for forskningen. Prosjektets problemstilling er som følger:Hvordan opplever elever og lærere at samspillet mellom elev og skole virker inn på frafall på yrkesfaglig utdanningsprogram?
MetodeI semistrukturerte intervju forteller tre tidligere elever om sine opplevelser og erfaringer med frafall på yrkesfaglig utdanning ved videregående skoler i Trøndelag. I et fokusgruppeintervju med fire lærere fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram, reflekterer lærere over sine erfaringer med frafall i videregående. Det var i alt syv informanter som deltok i undersøkelsen. Studiens metode ses i lys av en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming og analyseprosessen er basert på meningsfortetting i nær forståelse med Kvale & Brinchmann (2021). Etter tolkning og analyse av datamaterialet, kom jeg frem til tre kategorier som kan belyse problemstillingen. Studiens teorigrunnlag er strukturert i henhold til Tintos (1993) frafallsteori, med særlig søkelys på sosiale og akademiske forhold ved frafall.
Resultat De tre kategoriene som kom til syne etter analytisk tolkning av data ses i lys av sosiale og akademiske forhold ved frafall. Den første kategorien er knyttet til sosiale forhold og viser at elevenes relasjon til lærer er særlig betydningsfull for elevenes skolegjennomføring. I denne sammenhengen var elevene ekstra opptatt av emosjonell lærerstøtte. Den andre kategorien var også av sosial karakter, og vitner om at det er viktig for elever å ha venner på skolen. Gode sosiale relasjoner bidrar til at elever trives, møter opp mer, samt føler tilhørighet til skolen. Den tredje kategorien omhandler akademiske forhold, og synliggjør at noen elever opplever at det er mye og vanskelig teori på yrkesfaglig utdanningsprogram. Omfanget av teori gir mindre mestring og motivasjon som igjen virker negativt inn på skolegjennomføring. Det ser ut til å være et dynamisk gjensidig forhold mellom sosiale og akademiske faktorer knyttet til elevenes læringsmiljø og til frafall. Samtidig viser empirien at elevenes forutsetninger og bakgrunnsforhold også har betydning for skolefullføring. Det er allikevel elevenes erfaringer i møte med sosiale og akademiske forhold i skole og skolesystem som har størst påvirkning på frafallsprosessen.
KonklusjonStudien avdekker at et trygt og godt skolemiljø, venner på skolen og en god relasjon til lærer har vesentlig betydning for elevers fullføring i videregående skole. Det er særlig emosjonell støtte fra lærer som peker seg ut som den mest betydningsfulle faktoren i lærer-elev relasjonen. Selv om elever har utfordringer knyttet til egen helse eller andre bakgrunnsforhold, ser det ut til at en trygg og god relasjon til lærer kan kompensere for noe av dette. Elever erfarer at det kan være mye og vanskelig teori på yrkesfag. En teoretisert opplæring bidrar til at undervisningen oppleves mindre relevant, og gir begrenset mestring og motivasjon. Det kommer tydelig frem at det er behov for en mer fleksibel og praktisk organisert yrkesfagopplæring. Det betyr at elever med svakere teoretiske forutsetninger og som ønsker en praktisk utdannelse, har behov for en bedre tilpasset opplæring som bidrar til at flere kan lykkes med yrkesfaglig utdanning.
NøkkelordFrafall, elever, yrkesfag, videregående skole og kvalitativ forskning. BackgroundThe purpose of this qualitative study has been to shed light on how students and teachers experience dropouts in vocational education programs. For several years, dropping out of upper secondary school has been a societal concern that has led the education authorities to implement several national measures, without this appearing to have led to any reduction in number of dropouts. Much research has been done on dropouts in upper secondary school, and complex causal explanations are pointed out. Some studies point to individual aspects of the students as a significant explanatory factor for leaving school, while others emphasize aspects of the school system and society. In this study, I have chosen to let the interaction between pupils, school and school-system be the center of the research. The research question for the project is as follows:How do students and teachers perceive that the interaction between pupil and school affects dropout in vocational education programs?
MethodIn semi-structured interviews, three students talk about their experiences with dropping out of vocational education programs at upper secondary schools in Trøndelag. In a focus group interview with four teachers from different vocational education programs, teachers reflect on conditions that leads to pupils leaving school. A total of seven informants participated in the survey. The study's method is viewed thru a phenomenological-hermeneutic approach, and the analysis process is based on condensation of meaning in close understanding with Kvale & Brinkmann (2021). After interpreting and analyzing the data material, I came up with three categories that can shed light on the problem. The study's theoretical basis is structured around Tinto's (1993) dropout theory, with a particular focus on social and academic aspects of dropout.
Result The three categories that emerged after analytical interpretation of data are viewed considering sociable and academic aspects of dropout. The first category is related to social conditions and shows that the students' relationship with the teacher is particularly important for the students' school implementation. In this context, the pupils were extra concerned about emotional support. The second category was also of a social nature, noting that it is important for students to have friends at school. Good social relationships help pupils thrive, attending more and feeling a sense of belonging to the school.The third category deals with academic matters and shows that that some pupil experience that there is a lot and difficult theory on vocational education programs. Difficult theory provides little coping and motivation, which in turn negatively affects school completion. It appears to be dynamic relationships between social and academic factors related to the pupil’s learning environment and to dropping out. At the same time, the empirical evidence shows that the pupils' background circumstances and the prerequisites they bring with them into school also have an impact on school completion. However, it is the pupil's experiences in the encounter with the social and academic conditions in school and the school system that have the greatest effect on the dropout process.
ConclusionThe study reveals that a safe and good school environment, friends at school and a good relationship with the teacher are important for pupils' training in upper secondary school. Emotional support from the teacher stands out as a most significant factor in the teacher-student relationship. Although students have challenges related to their own health or other background circumstances, it appears that a safe and good relationship with the teacher can compensate for some of this. Students also experience that there is a lot of difficult theory in vocational subjects. Theorized education contributes to teaching being perceived as irrelevant, and results in less mastery and motivation. There is a need for a more flexible and practically organized vocational education, so that pupils who want a practical education can receive better differentiated instruction. This can in turn lead to more pupils succeeding in completing vocational subjects in upper secondary school.
KeywordsDrop-out, pupils, vocational subjects, upper secondary school, and qualitative research.