Det viktigste er å være en del av et fellesskap, uansett bakgrunn

Abstract

Andelen av landets befolkning med innvandrerbakgrunn øker nå for hvert år som går (Statistisk sentralbyrå, 2023). Dette vil igjen medføre et større antall minoritetsspråklige elever i den norske skole. Gjennom ulike styringsdokument er det et stort fokus og ønske om å inkludere alle elever i læringsfellesskapet. Disse dokumentene presenterer hvordan skolen skal være, og det blir de ulike skolene og ansatte ved disse sitt ansvar å gjøre disse idealene virkelig.

Denne studien har som formål å undersøke ulike ansatte i norsk skoles tanker og holdninger til inkluderingsarbeid, og har følgende problemstilling; Hva vektlegger de ansatte i skolen ved arbeid for inkludering av minoritetsspråklige elever? Dette studeres gjennom bruk av en kvalitativ forskningsmetode som benytter semistrukturerte intervju. Intervjuene ble gjennomført i grupper, ved to ulike skoler som begge er av en størrelse med flere klasser pr. trinn. For studiens sammenligning falt valget på å holde intervju på en ordinær skole og en mottaksskole, som i utgangspunktet vil ha ulike menge erfaringer med minoritetsspråklige elever. Ved et ønske om å se på skolen som en helhet og ikke kun enkeltlæreres erfaringer, falt valget også på at det for hvert intervju deltok en lærer og en som jobbet administrativt ved skolen. Dette resulterte i fire informanter, to lærere, en inspektør og en avdelingsleder.

For studien valgte jeg en tilnærming hvor funnene i min analyse styrer valg av teori. Jeg ønsket å se på inkludering som fenomen, og hvilke tema mine informanter bringer opp for å kunne gi en form for vurdering av deres praksis. En tematisk analyse ble gjennomført, på bakgrunn av funn i transkripsjonene. Dette resulterte i 6 sentrale tema som gikk igjen under begge intervjuene;

Tema 1: Organisering av særskilt norskopplæring Tema 2: Inkludering som prinsipp og begrep Tema 3: Fysiske tilrettelegginger og utforminger som tiltak for inkludering Tema 4: Holdninger om ressurser i skolen Tema 5: Den motvillige elev- utfordrende faktor i arbeid for inkludering Tema 6: Sosial tilhørighet

De mest sentrale funnene fra analysen går igjen i en drøftingsdel, som baserer seg på den samme teoretiske tilnærmingen, og en helhetlig vurdering av inkluderingsarbeidet til slutt. Noe av det som går igjen er hvordan informantene trekker frem de samme tankene om blant annet fysisk tilrettelegging og utfordringer rundt elevers ekskludering av seg selv fra fellesskapet. Alle informantene viser til gode intensjoner og utgangspunkt for deres forståelse av inkludering som begrep. Derimot er det også sentralt å trekke frem hvordan ulike holdninger til ressurser, lovverk og organisatoriske ordninger ved skolen viser til noe ulike kunnskaper og erfaringer. Alt i alt faller informantenes hovedfokus tilbake på enkeltelevens beste og behov for å kjenne på sosial tilhørighet.

The percentage of the country's population with an immigrant background increases every year (Statistisk sentralbyrå, 2023). This will again of course increase the number of minority-speakers in Norwegian schools. In various governing documents, there is a great focus and expressed desire to include all students in the learning community. These documents present the responsibility schools have when it comes to the minoritylanguage students, and the ideals that is needed to succeed with the inclusion work. This is something teachers must possess and inherit in their work in making inclusion of every student a reality.

The purpose of this study is to investigate the thoughts and attitudes of different employees in Norwegian schools towards inclusion work, and thus arises the following thesis question; What do school staff emphasize when working for the inclusion of minority-language pupils? This is studied using a qualitative research method that utilizes semi-structured interviews. The interviews were conducted in groups at two different schools, both of which had the same number of participants from each school. For the study's comparison, the choice fell on conducting an interview at an ordinary school and a reception school, which results in the different participants having different amounts of experience with minority-language pupils. Due to a wish to look at the school as a whole unit and not just looking the experiences of individual teachers, the choice also fell on the participation of one teacher and in addition someone who worked administratively at the school for each interview. By this I ended up with four informants, two teachers, an inspector, and a head of department.

For the study, I chose an approach where the findings of my analysis guide the choice of theory. I wanted to look at inclusion as a phenomenon, and what topics my informants bring up in order to provide a form of assessment of their practice. A thematic analysis was carried out, based on findings in the transcriptions. This resulted in 6 central themes that recurred during both interviews;

Theme1: Organization of adapted language education Theme 2: Inclusion as a principle and concept Theme 3: Physical arrangements and designs as measures for inclusion Theme 4: Attitudes about resources in school Theme 5: The reluctant student – a challenging factor in work for inclusion Theme 6: Social belonging

The most central findings from the analysis are repeated in the discussion section, which is based on the same theoretical approach, and an overall assessment of the inclusion work at the end. One of the things that is repeated is how the informants bring forward the same thoughts about physical preparation and challenges surrounding students' exclusion of themselves from the community. All the informants express good intentions and a starting point for their understanding of inclusion as a concept. On the other hand, it is also important to highlight how different attitudes to resources, legislation and organizational arrangements at the school point to somewhat different knowledge and experiences. All in all, the informants' main focus goes back to them having the best interest of the individual student and how that student needs to feel a sense of social belonging.