dc.contributor.advisor | Haslund, Irene | |
dc.contributor.author | Løkting, Pernille | |
dc.date.accessioned | 2023-09-13T17:20:14Z | |
dc.date.available | 2023-09-13T17:20:14Z | |
dc.date.issued | 2023 | |
dc.identifier | no.ntnu:inspera:147067705:49953121 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/11250/3089301 | |
dc.description.abstract | Andelen av landets befolkning med innvandrerbakgrunn øker nå for hvert år som går
(Statistisk sentralbyrå, 2023). Dette vil igjen medføre et større antall minoritetsspråklige
elever i den norske skole. Gjennom ulike styringsdokument er det et stort fokus og ønske
om å inkludere alle elever i læringsfellesskapet. Disse dokumentene presenterer hvordan
skolen skal være, og det blir de ulike skolene og ansatte ved disse sitt ansvar å gjøre
disse idealene virkelig.
Denne studien har som formål å undersøke ulike ansatte i norsk skoles tanker og
holdninger til inkluderingsarbeid, og har følgende problemstilling; Hva vektlegger de
ansatte i skolen ved arbeid for inkludering av minoritetsspråklige elever? Dette studeres
gjennom bruk av en kvalitativ forskningsmetode som benytter semistrukturerte intervju.
Intervjuene ble gjennomført i grupper, ved to ulike skoler som begge er av en størrelse
med flere klasser pr. trinn. For studiens sammenligning falt valget på å holde intervju på
en ordinær skole og en mottaksskole, som i utgangspunktet vil ha ulike menge erfaringer
med minoritetsspråklige elever. Ved et ønske om å se på skolen som en helhet og ikke
kun enkeltlæreres erfaringer, falt valget også på at det for hvert intervju deltok en lærer
og en som jobbet administrativt ved skolen. Dette resulterte i fire informanter, to lærere,
en inspektør og en avdelingsleder.
For studien valgte jeg en tilnærming hvor funnene i min analyse styrer valg av teori. Jeg
ønsket å se på inkludering som fenomen, og hvilke tema mine informanter bringer opp
for å kunne gi en form for vurdering av deres praksis. En tematisk analyse ble
gjennomført, på bakgrunn av funn i transkripsjonene. Dette resulterte i 6 sentrale tema
som gikk igjen under begge intervjuene;
Tema 1: Organisering av særskilt norskopplæring
Tema 2: Inkludering som prinsipp og begrep
Tema 3: Fysiske tilrettelegginger og utforminger som tiltak for inkludering
Tema 4: Holdninger om ressurser i skolen
Tema 5: Den motvillige elev- utfordrende faktor i arbeid for inkludering
Tema 6: Sosial tilhørighet
De mest sentrale funnene fra analysen går igjen i en drøftingsdel, som baserer seg på
den samme teoretiske tilnærmingen, og en helhetlig vurdering av inkluderingsarbeidet til
slutt. Noe av det som går igjen er hvordan informantene trekker frem de samme tankene
om blant annet fysisk tilrettelegging og utfordringer rundt elevers ekskludering av seg
selv fra fellesskapet. Alle informantene viser til gode intensjoner og utgangspunkt for
deres forståelse av inkludering som begrep. Derimot er det også sentralt å trekke frem
hvordan ulike holdninger til ressurser, lovverk og organisatoriske ordninger ved skolen
viser til noe ulike kunnskaper og erfaringer. Alt i alt faller informantenes hovedfokus
tilbake på enkeltelevens beste og behov for å kjenne på sosial tilhørighet. | |
dc.description.abstract | The percentage of the country's population with an immigrant background increases
every year (Statistisk sentralbyrå, 2023). This will again of course increase the number
of minority-speakers in Norwegian schools. In various governing documents, there is a
great focus and expressed desire to include all students in the learning community.
These documents present the responsibility schools have when it comes to the minoritylanguage students, and the ideals that is needed to succeed with the inclusion work. This is something teachers must possess and inherit in their work in making inclusion of every
student a reality.
The purpose of this study is to investigate the thoughts and attitudes of different
employees in Norwegian schools towards inclusion work, and thus arises the following
thesis question; What do school staff emphasize when working for the inclusion of
minority-language pupils? This is studied using a qualitative research method that utilizes
semi-structured interviews. The interviews were conducted in groups at two different
schools, both of which had the same number of participants from each school. For the
study's comparison, the choice fell on conducting an interview at an ordinary school and
a reception school, which results in the different participants having different amounts of
experience with minority-language pupils. Due to a wish to look at the school as a whole
unit and not just looking the experiences of individual teachers, the choice also fell on the
participation of one teacher and in addition someone who worked administratively at the
school for each interview. By this I ended up with four informants, two teachers, an
inspector, and a head of department.
For the study, I chose an approach where the findings of my analysis guide the choice of
theory. I wanted to look at inclusion as a phenomenon, and what topics my informants
bring up in order to provide a form of assessment of their practice. A thematic analysis
was carried out, based on findings in the transcriptions. This resulted in 6 central themes
that recurred during both interviews;
Theme1: Organization of adapted language education
Theme 2: Inclusion as a principle and concept
Theme 3: Physical arrangements and designs as measures for inclusion
Theme 4: Attitudes about resources in school
Theme 5: The reluctant student – a challenging factor in work for inclusion
Theme 6: Social belonging
The most central findings from the analysis are repeated in the discussion section, which
is based on the same theoretical approach, and an overall assessment of the inclusion
work at the end. One of the things that is repeated is how the informants bring forward
the same thoughts about physical preparation and challenges surrounding students'
exclusion of themselves from the community. All the informants express good intentions
and a starting point for their understanding of inclusion as a concept. On the other hand,
it is also important to highlight how different attitudes to resources, legislation and
organizational arrangements at the school point to somewhat different knowledge and
experiences. All in all, the informants' main focus goes back to them having the best
interest of the individual student and how that student needs to feel a sense of social
belonging. | |
dc.language | nob | |
dc.publisher | NTNU | |
dc.title | Det viktigste er å være en del av et
fellesskap, uansett bakgrunn | |
dc.type | Master thesis | |