Fuktsikkerhet i kompakte tretak med smart dampsperre -Feltundersøkelser og fuktberegninger

Abstract

Smarte dampsperrer har åpnet muligheten for å bygge kompakte tretak med treverk mellom dampsperren og taktekningen. Konstruksjonsprinsippet kan gi redusert materialbruk, en mer effektiv byggeprosess og større fuktsikkerhet sammenliknet med tradisjonelle kompakte tretak. Det er gjennomført flere studier av kompakte tretak med smart dampsperre gjennom laboratorieforsøk og fuktberegninger, men kunnskapen opparbeidet fra virkelige byggeprosjekter er fortsatt begrenset.

I denne oppgaven kartlegges fukt- og muggvekstforholdene i tre kompakte tretak med smart dampsperre lokalisert i Malvik og Longyearbyen. Videre gjennomføres det fuktberegninger i WUFI 2D for å undersøke hvordan fukt- og muggvekstforholdene ville sett ut dersom byggene sto plassert på andre lokasjoner i Norge.

Feltmålinger viser at de kompakte tretakene med smart dampsperre yter relativt godt fuktteknisk, både i Malvik og Longyearbyen. Soleksponering er blant faktorene som i størst grad påvirker fuktforholdene i takene. Takområdene som eksponeres for direkte solstråling opplever en høyere grad av uttørking enn de skyggebelagte områdene, og har derfor et generelt lavere fuktnivå. I de tre undersøkte takene ligger trefukten under kritisk nivå, og det er lite som tyder på at det har forekommet muggvekst. Fuktberegningene viser at takkonstruksjonene også vil yte godt ved flere andre lokasjoner i Norge. Sør- og østlandsklimaet virker å være de klimaene som gir lavest risiko for fuktrelaterte problemer.

Bruken av smarte dampsperrer i kompakte tretak kan gi fuktsikre konstruksjoner som vil være rustet mot de fremtidige klimapåkjenningene. Det er allikevel en vei å gå før konstruksjonsprinsippet kan benyttes som en standard løsning. Takenes ytelse er avhengig av en rekke parametere, og det er derfor fortsatt behov for en spesifikk fuktteknisk evaluering av prosjektene hvor konstruksjonsprinsippet skal benyttes.

Smart vapor barriers make it possible to build compact roofs with wooden beams placed in between the roofing and the vapor barrier. This construction method can lead to reduced material usage, a more efficient construction process and an increased climate robustness compared to traditional compact wooden roofs. Compact wooden roofs with smart vapor barriers have been investigated through laboratory tests and hygrothermal calculations. However, the knowledge obtained from real life buildings is limited.

In this thesis the moisture and mold growth conditions in three compact wooden roofs with smart vapor barriers located in Malvik and Longyearbyen is analyzed. Furthermore, hygrothermal calculations are performed using WUFI 2D in order to investigate how the moisture and mold growth conditions would be affected if the buildings were located elsewhere in Norway.

Field measurements show that the compact wooden roofs with smart vapor barriers perform well in terms of moisture robustness in both Malvik and Longyearbyen. Sun exposure is among the factors that have the most influence on the humidity levels within the roof constructions. The roof areas exposed to direct sunlight experience higher levels of drying compared to the shaded areas, resulting in a generally lower moisture content. In the three roofs that are assessed the moisture content in the timber framing is below the critical threshold, and there is little indication that there has been any mold growth occurring. The hygrothermal calculations indicate that the roofs will also perform well in other locations in Norway. The climates in the southern and eastern part of Norway seems to be the climates that results in the lowest risk of moisture related problems.

The use of smart vapor barriers in compact wooden roofs can provide moisture-resilient constructions that are able to withstand the future climate changes. However, more research must be conducted before the construction principle can be used as a standard solution. The roof’s performance is dependent on various factors. Therefore, there is still need for a specific hygrothermal assessment of the projects where the construction principle is to be used.