Så det synes jeg er så viktig, at alle blir tatt med i de språklige utfordringene vi har

Abstract

Temaet for denne studien er språkvansker, med vekt på hvordan barnehage og skole arbeider for å støtte og tilrettelegge for barn med slike vansker. I tillegg til dette, har jeg ønsket å undersøke hvordan barnehage- og grunnskolelærere erfarer samarbeid overfor denne gruppen, spesielt i arbeidet med å realisere tidlig innsats og gode overganger fra barnehage til skole. Hensikten med oppgaven har vært å øke kunnskap om hvordan pedagoger kan støtte barn med språkvansker språklig og sosialt, og hvordan det tverrfaglige samarbeidet mellom barnehage, skole og eksterne aktører fungerer. Slik har jeg kunnet drøftet det nære forholdet mellom tidlig innsats, inkludering og sammenheng i overgangen barnehage-skole, noe jeg håper gjør at ansatte i barnehage og skole opplever denne oppgaven som nyttig.

Studiens problemstilling er: «Hvordan arbeider barnehage og skole for å støtte barn med språkvansker, og hvordan erfarer de samarbeid overfor denne gruppen i særlig overgangen barnehage-skole?»

Studien har basert seg på en kvalitativ og fenomenologisk forskningstilnærming, med mål om å fremheve perspektivene og erfaringene til informantene som har deltatt i studien. To barnehagelærere og to grunnskolelærere har blitt intervjuet hver for seg gjennom semistrukturerte dybdeintervjuer. Funnene fra disse intervjuene blir presentert gjennom tre hovedkategorier med tilhørende underkategorier.

I kategorien tidlig innsats fremhever deltakerne blant annet kartlegging og kommunikasjon med andre kolleger som viktige forutsetninger for effektive tiltak. Mange av informantene gir videre uttrykk for en inkluderende og forebyggende praksis ved at de gjennomfører språktiltak innenfor fellesskapet, som arbeid med munnmotorikk, språkleker og utnyttelse av dialoger i naturlige settinger. Kategorien sosial inkludering tar for seg hvordan informantene legger til rette for å støtte barn med språklige utfordringer sosialt og psykisk. Her vektlegges betydningen av voksen-barn-relasjonen og egen kommunikasjon i møte med barnet, i tillegg til arbeid med holdninger og styrking av barnets etablerte vennskap. Dette ble også sett på som viktig for barnets opplevelse av trygghet og sammenheng i overgangen til skolen. Samtidig ble utfordringer i arbeidet med vennskap og inkludering belyst, som at de sosiale konsekvensene kunne endre seg med alder og at språkvanskene kunne påvirke barnets atferd negativt. I den siste kategorien, tverrfaglig samarbeid, hadde informantene noe ulike erfaringer, men flere opplevde samarbeidet mellom barnehage, skole og eksterne aktører som godt, blant annet når det kom til veiledning og informasjonsoverføring omkring enkeltbarn som har mottatt spesialpedagogiske hjelp i barnehagen. Funnene tilsier imidlertid at det ikke er mye samarbeid eller kommunikasjon mellom barnehage og skole utover dette. Studien drøfter dermed om et tettere samarbeid og mer systemrettet arbeid kunne støttet barnehagens og skolens arbeid med tidlig innsats overfor barn med språkvansker.

The topic of this study is language difficulties, with an emphasis on how kindergartens and schools work to support children with such difficulties. In addition to this, I wanted to investigate how kindergarten- and primary school teachers experience cooperation towards this group, especially in the work of realizing early intervention and good transitions from kindergarten to school. The aim of this thesis has been to contribute a better understanding of how educators can support children with language difficulties both linguistically and socially, and how the interdisciplinary collaboration between kindergarten, school and external actors works. In this way, I have been able to discuss the close connection between early intervention, inclusion and coherence in the transition from kinderkarten to school, which I hope makes this thesis useful for employees in kindergarten and primary school.

The issue and question highlighted in this study, is the following: "How do kindergarten and school work to support children with language difficulties, and how do they experience cooperation towards this group, especially in the transition from kindergarten to school?»

The study is based on a qualitative and phenomenological research approach, with the aim of highlighting the perspectives and experiences of those who have participated in the study. Two kindergarten teachers and two primary school teachers were interviewed separately through semi-structured in-depth interviews. The findings from these interviews are presented through three main categories with associated subcategories.

The category early intervention shows that the participants is emphasizing mapping and communication with other colleagues as important prerequisites for effective measures. Further, the teachers largely strives for an inclusive and preventive practice by implementing language measures within the community, such as working with articulation, language activities and utilizing dialogues in natural settings. The category social inclusion focuses on how the teachers are working to support the child socially and psychologically. In this case, the importance of the adult-child-relationship and their own communication with the child is emphasized, in addition to attitude work and strengthening the child's established friendships. This was also considered as important for the child's experience of safety and coherence in the transition to school. At the same time, challenges in the work with friendships and inclusion were mentioned. These challenges were linked to the fact that the social consequences can change with age and the language difficulties potential impact on the child's behavior. Relating to the last category, interdisciplinary collaboration, the teachers had somewhat different experiences. However, several have positive experiences with the collaboration between kindergarten, school and external actors, especially when it comes to guidance and information transmission regarding children who have received special educational help in kindergarten. Beyond this, however, the findings suggests somewhat lacking cooperation and communication between kindergarten and school. Thus, the study discusses whether closer collaboration and more system-oriented work can support kindergartens and schools work of realizing early intervention towards children with language difficulties.