Ufrivillig skolefravær

Abstract

I dagen samfunn spekuleres det rundt fenomenet ufrivillig skolefravær, og om skolene de siste årene har stått ovenfor en økning av denne typen saker. En mengder webinarer er blitt holdt på Facebook sider, for foreldre og ansatte som opplever å stå midt opp i problematikken. I år 2023 skal det også holdes flere nasjonale konferanser, som skal ta for seg tematikken; ufrivillig skolefravær, mobbing, familiesamarbeid, tidlig innsats samt hvordan en kan fremme tilstedeværelse i skolen (Konferanse plassen, 2023) (Fagfokus, 2023). Imidlertid foreligger det i dag ingen spesifikke tall som kan vise til en reell økning av fraværssaker grunnet ufrivillig skolefravær. Derimot viser en studie fra høsten 2012 til at 3,6% av elevene fra 6-10 trinn selv rapporterte om fravær som kan defineres som ufrivillig skolefravær (Havik, Bru, & Ertsvåg, 2015). Formålet med egen studie er å øke oppmerksomheten rundt elevenes stemme i ufrivillig skolefraværssaker. Gjennom å belyse hvilke opplevelser og erfaringer elever som tidligere har strevd med ufrivillig skolefravær innehar. Jeg har derfor jobbe ut fra følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har syv elever som i grunnskolen opplevde ufrivillig skolefravær med å gjennomføre den videregående opplæringen? Kan deres opplevelser belyse forhold ved skolens forebyggende arbeid med ufrivillig skolefravær?

Datagrunnlaget for studien baserer seg på delvis strukturerte intervjuer, av syv elever fra syv videregående skoler i landet (Kvale & Brinkmann, 2018). Det er benyttet en tematisk analysemetode, for å systematisk organisere, identifisere og forstå empirien, hvor det er tatt utgangspunkt i analyseprosessen til Braun og Clark (2006). Studien er basert på et fenomenologisk vitenskapssyn, ved at den tar utgangspunkt i elevenes subjektive opplevelse (Thagaard, 2018). Under analyse og diskusjonsdelen av oppgaven er det forsøkt å fortolke meningsinnholdet fra intervjuene, med hensikt om å oppnå en forståelse av fenomenet som er blitt studert. Inkludering, danning, mestring, utenforskap og spesialundervisning er teoretiske begreper som er blitt løftet frem og vektlagt.

Sentrale funn fra det empiriske materiellet er utarbeidet gjennom tre hovedkategorier; Skolen som lovpålagt hverdag, Skolen som lærende fellesskap og Skolen som inkluderende fellesskap. Studien trekker frem fellestrekk blant intervjupersonene, og at noen av dem er manglende opplevelse av trygghet, trivsel og inkludering på skolen. Når dette sammenfaller med andre kriser i livet, viser studien til at dette kan trigger frem en unnvikelsesatferd i eleven. Styrkende forhold som derimot bisto elevene i å endre fraværsmønsteret, forteller de er jevnlig og god oppfølging, hvor eleven selv sitter på direkte kontakt med lærerne. De understreker også at valgfag som treffer deres interessefelt, er med på å gjøre skoleukene mer interessante samt at det gjør at de bedre tåler å stå i fag de opplever at er vanskelige, dersom de også opplever å ha fag de mestrer. Kunnskapen jeg sitter igjen med etter denne avhandlingen er at det er en sentral sammenheng mellom de tre hovedkategoriene og skolens samfunnsmandat.

In today's society, there are speculations about the school refusal phenomenon, and whether schools have faced an increase in these types of cases in recent years. Several webinars have been held on Facebook pages, for parents and staff who find themselves at the center of the problem. By the year 2023, several national conferences will be held, which will deal with the subject; school refusal, bullying, family cooperation, early intervention and how to promote an increase of attendance at school (Konferanse plassen, 2023) (Fagfokus, 2023). However, there are currently no specific figures that show a real increase in absence cases, due to involuntary absence from school. In contrast, a study conducted the autumn of 2012 shows that 3.6% of pupils from grade six to ten self-reported their absences, which can be defined as school refusal (Havik, Bru, & Ertsvåg, 2015). The purpose of this study is to increase attention to the pupils' voices, in cases of involuntary school absence and highlight the experiences of pupils who have previously struggled with involuntary school absences. Therefore, I have based my work on the following problem: What experiences do seven pupils have, who in primary school experienced school refusal in correlation with completing upper secondary education? Can their experiences shed light on the school's preventive work with school refusal?

The database for the study is based on partially structured interviews of seven students, from seven different upper secondary schools in Norway (Kvale & Brinkmann, 2018). A thematic analysis method has been used to systematically organize, identify and understand the empirical evidence, which is based on the analysis method of Braun and Clark (2006). The study is based on a phenomenological scientific approach, that takes the students' subjective experience as a point of departure (Thagaard, 2018). During analysis and discussion part of the thesis, an attempt was made to interpret the content and meaning behind the interviews, with the intention of achieving a better understanding of the phenomenon that has been explored. Topics like Inclusion, formation, coping, “outsiders” and special education are theoretical concepts that have been highlighted and emphasized.

Key findings from the empirical material have been prepared through three main categories: The school as statutory everyday life, the school as a learning community and the school as an inclusive community. The study highlights common features among the interviewees, and that some of them lack the experience of security, well-being and inclusion at school. When this coincides with other types of crises in life, the study shows that this can trigger avoidance behavior in the student. Strengthening conditions which the pupils claims helped them to change their absence pattern, are regular and close follow-up, where the pupils themselves are in direct contact with the teachers. They also emphasize that elective subjects that meet their field of interests, help make a school week more interesting. It makes them better equipped to cope with subjects they find difficult, if they also experience subjects they master. The knowledge I am left with after writing this thesis is that there is a central connection between the three main categories, and the school's social mandate.