Ufrivillig skolefravær
Abstract
I dagen samfunn spekuleres det rundt fenomenet ufrivillig skolefravær, og om skolene desiste årene har stått ovenfor en økning av denne typen saker. En mengder webinarer erblitt holdt på Facebook sider, for foreldre og ansatte som opplever å stå midt opp iproblematikken. I år 2023 skal det også holdes flere nasjonale konferanser, som skal tafor seg tematikken; ufrivillig skolefravær, mobbing, familiesamarbeid, tidlig innsats samthvordan en kan fremme tilstedeværelse i skolen (Konferanse plassen, 2023) (Fagfokus,2023). Imidlertid foreligger det i dag ingen spesifikke tall som kan vise til en reell økningav fraværssaker grunnet ufrivillig skolefravær. Derimot viser en studie fra høsten 2012 tilat 3,6% av elevene fra 6-10 trinn selv rapporterte om fravær som kan defineres somufrivillig skolefravær (Havik, Bru, & Ertsvåg, 2015). Formålet med egen studie er å økeoppmerksomheten rundt elevenes stemme i ufrivillig skolefraværssaker. Gjennom åbelyse hvilke opplevelser og erfaringer elever som tidligere har strevd med ufrivilligskolefravær innehar. Jeg har derfor jobbe ut fra følgende problemstilling: Hvilkeerfaringer har syv elever som i grunnskolen opplevde ufrivillig skolefravær med ågjennomføre den videregående opplæringen? Kan deres opplevelser belyse forhold vedskolens forebyggende arbeid med ufrivillig skolefravær?
Datagrunnlaget for studien baserer seg på delvis strukturerte intervjuer, av syv eleverfra syv videregående skoler i landet (Kvale & Brinkmann, 2018). Det er benyttet entematisk analysemetode, for å systematisk organisere, identifisere og forstå empirien,hvor det er tatt utgangspunkt i analyseprosessen til Braun og Clark (2006). Studien erbasert på et fenomenologisk vitenskapssyn, ved at den tar utgangspunkt i elevenessubjektive opplevelse (Thagaard, 2018). Under analyse og diskusjonsdelen av oppgavener det forsøkt å fortolke meningsinnholdet fra intervjuene, med hensikt om å oppnå enforståelse av fenomenet som er blitt studert. Inkludering, danning, mestring, utenforskapog spesialundervisning er teoretiske begreper som er blitt løftet frem og vektlagt.
Sentrale funn fra det empiriske materiellet er utarbeidet gjennom tre hovedkategorier;Skolen som lovpålagt hverdag, Skolen som lærende fellesskap og Skolen sominkluderende fellesskap. Studien trekker frem fellestrekk blant intervjupersonene, og atnoen av dem er manglende opplevelse av trygghet, trivsel og inkludering på skolen. Nårdette sammenfaller med andre kriser i livet, viser studien til at dette kan trigger frem enunnvikelsesatferd i eleven. Styrkende forhold som derimot bisto elevene i å endrefraværsmønsteret, forteller de er jevnlig og god oppfølging, hvor eleven selv sitter pådirekte kontakt med lærerne. De understreker også at valgfag som treffer deres interessefelt, er med på å gjøre skoleukene mer interessante samt at det gjør at debedre tåler å stå i fag de opplever at er vanskelige, dersom de også opplever å ha fag demestrer. Kunnskapen jeg sitter igjen med etter denne avhandlingen er at det er ensentral sammenheng mellom de tre hovedkategoriene og skolens samfunnsmandat. In today's society, there are speculations about the school refusal phenomenon, andwhether schools have faced an increase in these types of cases in recent years. Severalwebinars have been held on Facebook pages, for parents and staff who find themselvesat the center of the problem. By the year 2023, several national conferences will be held,which will deal with the subject; school refusal, bullying, family cooperation, earlyintervention and how to promote an increase of attendance at school (Konferanseplassen, 2023) (Fagfokus, 2023). However, there are currently no specific figures thatshow a real increase in absence cases, due to involuntary absence from school. Incontrast, a study conducted the autumn of 2012 shows that 3.6% of pupils from gradesix to ten self-reported their absences, which can be defined as school refusal (Havik,Bru, & Ertsvåg, 2015). The purpose of this study is to increase attention to the pupils'voices, in cases of involuntary school absence and highlight the experiences of pupilswho have previously struggled with involuntary school absences. Therefore, I have basedmy work on the following problem: What experiences do seven pupils have, who inprimary school experienced school refusal in correlation with completing upper secondaryeducation? Can their experiences shed light on the school's preventive work with schoolrefusal?
The database for the study is based on partially structured interviews of seven students,from seven different upper secondary schools in Norway (Kvale & Brinkmann, 2018). Athematic analysis method has been used to systematically organize, identify andunderstand the empirical evidence, which is based on the analysis method of Braun andClark (2006). The study is based on a phenomenological scientific approach, that takesthe students' subjective experience as a point of departure (Thagaard, 2018). Duringanalysis and discussion part of the thesis, an attempt was made to interpret the contentand meaning behind the interviews, with the intention of achieving a betterunderstanding of the phenomenon that has been explored. Topics like Inclusion,formation, coping, “outsiders” and special education are theoretical concepts that havebeen highlighted and emphasized.
Key findings from the empirical material have been prepared through three maincategories: The school as statutory everyday life, the school as a learning communityand the school as an inclusive community. The study highlights common features amongthe interviewees, and that some of them lack the experience of security, well-being andinclusion at school. When this coincides with other types of crises in life, the study showsthat this can trigger avoidance behavior in the student. Strengthening conditions which the pupils claims helped them to change their absence pattern, are regular and closefollow-up, where the pupils themselves are in direct contact with the teachers. They alsoemphasize that elective subjects that meet their field of interests, help make a schoolweek more interesting. It makes them better equipped to cope with subjects they finddifficult, if they also experience subjects they master. The knowledge I am left with afterwriting this thesis is that there is a central connection between the three maincategories, and the school's social mandate.