| dc.description.abstract | Klimaendringer er ofte omtalt som vår tids største utfordring, og det er stor enighet blant forskere om at klimaendringene er menneskeskapte. Bygg- og anleggsbransjen er i denne sammenheng en viktig brikke som storforbruker av landareal, råmaterialer, energi og ferskvann. I Norge er det de senere årene startet flere initiativ for å gjennomføre mer bærekraftige infrastrukturprosjekter. Bærum Ressursbank er opprettet for å sikre bærekraftig håndtering av store mengder overskuddsmasser fra kommende infrastrukturprosjekter i regionen. En tidligere masteroppgave har konkludert med at det totalt sett både er miljøgevinst og økonomisk gevinst ved å optimalisere massetransport og masseflyt mellom infrastrukturprosjektene. Det er samtidig vist at en slik optimalisering kan slå negativt ut for enkeltprosjekter. En helhetlig optimalisering av felles oppnådd gevinst er derfor nødvendig for å oppnå en helhetlig bærekraftig massehåndtering.
I forskningsarbeidet er det undersøkt hvordan gevinstoptimalisering kan bidra til en helhetlig bærekraftig massehåndtering. Studien er utført med en metodetriangulering som inneholder litteraturstudie, spørreundersøkelse og intervjuer. Litteraturstudiet danner et teoretisk grunnlag i oppgaven og danner grunnlaget for utarbeidelse av spørreundersøkelsen. Spørreundersøkelsen er gjennomført av 52 respondenter tilknyttet Bærum Ressursbank. Den har gitt verdifulle resultater til oppgaven, og ble brukt som utgangspunkt for utforming av intervjuer. Intervjuene er gjennomført med byggherrer, leverandører og maskinentreprenører.
Funnene fra studien bekrefter at det er en gevinst i å gjennomføre en helhetlig bærekraftig massehåndtering, men det er også identifisert hindringer. Lave priser på deponi og jomfruelig masse gir incentiver til å velge bort gjenvinning. Krav fra utbygger hindrer bruk av både gjenvunnet og kortreist masse. Byråkrati hindrer det aktører selv kaller innovative bærekraftige løsninger. Avfallsregelverk hindrer masseflyt mellom nærliggende prosjekter. Dersom prosjekter i større grad skal samarbeide om masseflyt, er det også identifisert en viss risiko forbundet med fremdrift og massekvalitet i samarbeidende prosjekter. Likevel er det mulig å oppnå både gevinst og bedre bærekraft i massehåndteringen. Funnene viser også at en stor del av aktørene ønsker å bidra.
Dersom utbyggere får større forståelse for egnetheten til gjenvunnet masse, kan gjenbruksgraden i prosjektene økes. Ved å ta i bruk tildelingskriterier og incentivbaserte kontraktsformer rettet mot helhetlig bærekraft, kan utbygger legge premissene for at entreprenøren velger bærekraftige løsninger. Kommuner kan bidra til bedre ressursbruk og kortere transportavstander dersom de legger til rette for massesenter sentralt i kommunene. Stasjonære pukkverk kan produsere pukk fra overskuddsmasser for å utvide levetiden på de stasjonære råstoffuttakene. Dersom regelverk åpnes opp for masseflyt mellom prosjekter, kan massetransporten bli vesentlig mer effektiv. Krav til offentlige utbyggere om å undersøke mulighet for samarbeid kan være en startrampe for fremtidige bærekraftige prosjekter.
Masteroppgaven beskriver hva en helhetlig bærekraftig massehåndtering er, gevinst og risiko forbundet med det, og hvordan helhetlig bærekraftig massehåndtering kan oppnås. Det er ikke konkludert med en endelig beste løsning, men oppgaven kan være nyttig lesing for de som ønsker å forstå hvordan massehåndteringen kan bli mer bærekraftig. Oppgaven peker også på nye områder som kan være nyttig å studere videre. | |
| dc.description.abstract | Climate change is often referred to as the greatest challenge of our time. Scientists also agree upon the belief that climate change is human made. In this matter, the architecture, engineering, and construction (AEC) industry is a big contributor as a main consumer of land, raw materials, energy, and freshwater. In Norway, there has been several initiatives for more sustainable infrastructure projects during the last years. Bærum Ressursbank is established to ensure sustainable mass handling of a huge amount of excavated rock material from massive infrastructure projects in the region. By optimizing mass transport and mass flow between the nearby infrastructure projects, a former master thesis has concluded that there is a total system profit regarding both environment and economy. Though, it is shown that an optimization also can be unbeneficial for each individual project. A total optimization of commonly gained profit, may therefore be necessary to achieve a total sustainable mass handling.
The research has examined how profit optimization can contribute to a total sustainable mass handling. Method triangulation in the research consists of literature review, a questionnaire, and interviews. The literature review is used to establish a theoretical basis for both the thesis and design of the questionnaire. 52 respondents from Bærum Ressursbank have conducted the questionnaire, giving valuable results for both the thesis and design of interviews. Builders, suppliers, and contractors have been interviewed.
The research confirms that there are profits in doing a total sustainable mass handling. Simultaneously, there is also identified constraints with more sustainable solutions. Low prices in deposits and virgin masses, gives incentives to not reuse excavated masses. Specifications from builders restrain contractors to use both recycled and nearby masses. Bureaucracy slows down new and innovative sustainable solutions. Waste regulations stops mass flow between nearby projects. If projects should be able to cooperate about mass flow in the future, there is also identified risk regarded both time and mass quality. Still, there is shown that it is possible to achieve both profit and more sustainable mass handling. The results also show that most of the respondents wants to contribute to a total sustainable mass handling.
If builders get a greater understanding of the suitability of excavated and recycled masses, the reuse in projects may increase. By focusing allocation criteria and incentive-based contract forms on sustainability, builders have the possibility to influence the contractor into more sustainable solutions. Municipalities can contribute to better resource use and shorter transportations by offering local mass centres and areas for mass handling. Stationary crushing plants may increase their lifetime by also crushing excavated masses from infrastructure projects. If the regulations open for mass flow between projects, it can make the mass transport more effective. Public builders can then be required to examine the possibilities to cooperate with public projects nearby in an early phase. This may be a good start for sustainable projects in the future.
This master thesis describes a total sustainable mass handling, related profit and risk, and how to achieve a total sustainable mass handling. There is not been concluded with a «best practice», but the thesis could be seen as usefull reading for those who wants to understand how mass handling can be more sustainable. The thesis also points out new areas of interest for further research. | |
